Livsstilsveiledning på arbeidsplassen - Ufarliggjøring og ansvarliggjøring : En randomisert kontrollert pilotstudie av effekt av en bedriftshelsetjenestes trenings- og kostholdsveiledning på arbeidsplassen

Abstract

Bakgrunn: Livsstilssykdommer er et utbredt og økende problem i dagens samfunn og mange arenaer blir påvirket av dette. Mange er inaktive både privat og på jobb, og har kanskje usunne kostholdsvaner i tillegg. Arbeidsplassen er et sted vi tilbringer store deler av vår tid, og kan derfor være et meget viktig sted å starte det forebyggende arbeidet og motivere til en sunnere livsstil. Dette kan også føre til at de ansatte får økt helserelatert livskvalitet og kan kanskje også påvirke de ansattes sykefravær i positiv retning.

Formål: Livsstilssykdommer har lenge vært og er fortsatt et satningsområde for forskning. Mye forskning viser at trening- og kostholdsveiledning har positiv effekt på risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Men intervensjonsstudier gjort på arbeidsplasser, viser lite entydige resultater av effekt i forhold til helserelatert livskvalitet og sykefravær. Hensikten med denne studien var å evaluere effekt av en bedriftshelsetjenestes trenings- og kostholdsveiledning på arbeidsplassen og sette resultatene opp mot risiko for livsstilssykdom, helserelatert livskvalitet og sykefravær.

Metode: Studien er et randomisert kontrollert pilot med livsstilsveiledning som intervensjon. 14 arbeidstakere i en industribedrift ble randomisert til eksperiment- eller kontrollgruppe. Ekperimentgruppen (n=7) deltok på et kostholdskurs og fikk ukentlig veiledning i forhold til kosthold og fysisk aktivitet i 6 måneder. Deltagerne hadde tilbud om 30 minutters felles trening to ganger i uken i lunsjpausen. Kontrollgruppen fikk ingen intervensjon. Effektvariablene fysiske kroppsmål, fysisk form (UKK-test), helserelatert livskvalitet (SF-36) og blodverdier knyttet til livsstilssykdom ble testet før og etter intervensjon. Data om sykefravær de foregående 6 måneder ble også innhentet. Alle data ble analysert for forskjeller mellom og innad i gruppene.

Resultater: Studien viser at trening- og kostholdsveiledning på arbeidsplassen kan ha positiv effekt på risiko for hjerte- og karsykdom, BMI, MHR, fysisk form og helserelatert livskvalitet. Studien viser også signifikant nedgang i antall sykedager for deltagerne som fikk intervensjonen. Men antallet i utvalget var få, og resultatene kan derfor ikke generaliseres. Men studien belyser at slike intervensjoner kan ha stor effekt og at det er behov for videre forskning på området.

Background: Lifestyle-related diseases are increasingly common in todays society and influences on many arenas. Many people are inactive both in private and at work, and may also have unhealthy eating habits. The workplace is a setting we spend a lot of time, and so may be a very important place to start to prevent lifestyle-related diseases and motivate to a healthier lifestyle. This may also cause better quality of life for the employees, and may also be also have a positive effect on sickness absence.

Purpose: Lifestyle-related diseases have for a long time been and still are an important topic for research. A lot of research on lifestyle-related diseases shows that exercise and nutrition programs have positive effect on the risk of developing lifestyle-related diseases. But intervention studies done on lifestyle supervision in a workplace setting give ambiguous research outputs on health related quality of life and absenteeism. The purpose of this study is to evaluate the effect of an occupational health services supervision program on exercise and diet in a workplace setting. The result will also be compared with the effect on the employees health related quality of life and absenteeism.

Method: The study is a pilot randomized controlled trial with lifestyle supervision as an intervention. 14 employees in an industrial enterprise were randomized to an experiment or control group. The experiment group (n=7) attended in a diet course and got supervision once a week for six months on diet and physical activity. The participants had the possibility to join 30 minutes exercise twice a week during lunch break. The control group did not get any intervention. The variables of effect; physical body measures, physical fitness (UKK-test) health related quality of life (SF-36) and lifestyle-related blood values were tested before and after the intervention. Data on the employees sickness absence from the past six months were also collected. All data were compared for differences between and within the groups.

Results: This study showed that exercise and diet supervision program at work can have a positive effect on the risk of cardiovascular diseases, BMI (body mass index), WHR (waist to hip ratio), physical fitness and health related quality of life. The study also shows a significant decrease in sickness absence in the participants that followed the intervention. But the sample was small and the results cannot be generalized. But the study points at the importance of further studies on life style interventions and that they can have a big effect.