Abstract
Formål: Å få utdypende kunnskap om intervensjoner som kan forebygge voldelige utfall for å begrense behovet for bruk av evt. tvangsmidler i regionale sikkerhetsavdelinger, sett fra erfarne psykiatriske sykepleieres perspektiv. Følgende problemstilling er forsøkt besvart: Hva beskriver sykepleierne som viktige mestringsmetoder i møtet med pasienter der voldsrisiko er vurdert som høy.
Teoretisk forankring: Primært utgangspunkt er tatt i Peplau og Travelbee. Forskning fra lukkede psykiatriske avdelinger med vold og tvangsmiddelbruk er presentert og brukt i denne studien.
Metode: Studiens er utført i tre regionale sikkerhetsavdelinger i Norge. Ved hjelp av et kvalitativt design er det gjennomført individuelle intervjuer med 9 psykiatriske sykepleiere. De har i gjennomsnitt 12,8 års erfaring fra regionale sikkerhetsavdelinger. Data er analysert med utgangspunkt i Kvales beskrivelser.
Resultater: Tre sentrale temaer relatert til voldsforebyggende intervensjoner ble identifisert 1) Omgivelsens betydning handler om betydning av at den fysiske sikkerheten og bygningsmessig tilretteleggelse er bra nok, og tilpasset visse krav. 2) Sykepleieres opplevelse i møte med høy risiko beskriver sykepleiernes opplevelser av påkjenninger og utfordringer de har erfart når de håndterte høy voldsrisiko, der muligheten for selv å bli angrepet har vært tilstede. 3) Samspill i personalgruppen har en sentral rolle i hvordan det er mulig for sykepleiere å håndtere høy voldsrisiko med minimalt bruk av tvangsmidler.4) Samspillet mellom sykepleier og pasient er det fjerde temaet, og forstås i lys av både omgivelsene, opplevelsene og samspillet i personalgruppen.
Konklusjon: For å utøve psykiatrisk sykepleie i miljøterapeutiske former ved Regionale psykiatriske sikkerhetsavdelinger, må sykepleierne kompensere for en høy grad av kontroll og vokter rolle. Det krever spesielt samspill med en stor nok og kompetent nok personalgruppe. Individuell indre trygghet og inneforståtthet med øvrig personells forventninger er en forutsetning. Sykepleierne skaper da en trygg forutsigbarhet med mulighet for tidlig intervensjon og gir en forebyggende effekt som reduserer tvangsmiddel bruk. Fremtidige utfordringer synes å være ivaretagelse av personalgruppene, så de tør å være sammen med pasientene også når disse er aggressive. Trygghet må ivaretas så personalet er lenge nok ved avdelingene til å oppnå tilfredsstillende erfaring, fordi erfaring gir trygghet. Tryggheten ivaretar respekt og likeverd med pasientene.
Nøkkelord: Sikkerhetspsykiatri, Psykiatrisk sykepleie, Tvang, Tidlig intervensjon, Vold, Relasjon
Purpose: To obtain detailed knowledge about interventions that can prevent violent outcomes in order to limit the need for the use of any coercive measures in the regional security departments, from experienced psychiatric nurses' perspective. The following question is sought answered: What describes nurses as important coping methods in meeting patients where violence risk is considered high.
Litterature review: The primary grounding is taken in Peplau, Travelbee and Vatne. Research from closed psychiatric wards with violence and use of restraint is presented and used in this study.
Method: The study is conducted in three regional security wards in Norway. Using a qualitative design, with individual interviews of nine psychiatric nurses. They have an average of 12.8 years of experience in regional security wards. Data are analyzed based on Kvale's descriptions.
Results: Three key themes related to violence prevention interventions were identified 1) the environments importance of the physical safety and structural arrangements must be good enough, and adapted to specific requirements. 2) The nurses experience in the face of high risk describes nurses' experiences of stress and challenges they have experienced when they handled the high violence risk, where the possibility of even being attacked have been present. 3) Cooperation with colleagues has a central role in how it is possible for nurses to deal with high violence risk with minimal use of restraint.4) The interaction between nurse and patient is the fourth issue, and must be understood in the light of the surroundings, the experience and cooperation inside the nursing group.
Conclusion: To practice psychiatric nursing in environmental therapeutic forms at the Regional psychiatric security wards, the nurses compensate for a high degree of control and guarding role. It requires an interaction with a competent staff group. Individual inner confidence and implied by other personnel expectations is necessary. The nurses then create a safe predictability of opportunity for early enough intervention, and provide a protective effect that reduces the coercive use. Future challenges seem to be the securing the staff, so that they dare to be with patients even when they are aggressive. Safety must be ensured that staff are long enough time by departments to achieve satisfactory experience, because experience provides safe and calm environments. The security safeguards respect and equality with the patients.
Keyword: Forensic psychiatry, Psychiatric nursing, Restraint, Early interventions, violence, Relationship.