Utvikling og testing av et spørreskjema for å kartlegge skjerming som metode i psykisk helsevern. : En pilotstudie

Abstract

Formål: Hensikten med denne studien er å utvikle et spørreskjema som kartlegger begrepet skjerming, og deretter pilotteste dette blant miljøpersonale som arbeider i psykiatriske avdelinger med skjerming av pasienter. Studien ønsker også å undersøke om det er forskjell i skjermingspraksis mellom akutt- og lukkede langtidsavdelinger og mellom to sykehus. Til sist er det ønskelig å undersøke om praksis er forskjellig i forhold til tre pasientcase.

Bakgrunn: Skjerming er en metode som brukes i norske psykiatriske døgnavdelinger. Det norske begrepet "skjerming" er ikke nøyaktig det samme som det engelske "seclusion". Definisjonen av skjerming i denne avhandlingen er den norske forståelsen av begrepet. Skjerming betyr at pasienten må forlate fellesmiljøet på avdelingen, og være på et eget rom eller avsnitt sammen med personalet. Formålet med å skjerme en pasient er å redusere stimuli og roe personen ned. Skjerming er ofte brukt i forbindelse med at pasienter er psykotiske, maniske, forvirrete eller potensielt farlige. Hvordan skjerming praktiseres, varierer mellom ulike avdelinger og sykehus i Norge, både pasientgrupper som skjermes og hvordan skjermingen gjennomføres.

Metode: Studien har en kvantitativt beskrivende design av type survey. En systematisk metode for spørreskjemautvikling ble anvendt for å utvikle et strukturert spørreskjema. Spørreskjemaet ble pretestet på en gruppe eksperter og klinikere, og deretter pilottestet ved åtte akutt- og langtidspsykiatriske poster ved to sykehus.

Resultater: Det kom inn 87 svar på pilottesten (26,3 %). Man fant at 8 faktorer utspilte seg i materialet; I. Tilrettelegging av skjerming, II. Begrense kontakt med omverdenen, III. Bruk av tvang, IV. Redusere inntrykk, V. Aktivitet med tanke på avledning, VI. Tilsyn, VII. Fysisk adskillelse og VIII. Frivillig skjerming/hviletid på rommet. Faktorene gjenspeiler hva man finner i litteraturen. Spørreskjemaet ser ut til å ha akseptabel validitet og reliabilitet, og det ser ut til å være egnet til å skille mellom ulike pasientcase, avdelinger og sykehus.

Konklusjon: Før oppstart av en senere kartleggingsundersøkelse bør man revidere spørreskjemaet i tråd med forslagene i diskusjonen og konklusjonen. Skjemaet bør pilottestes på nytt i et større utvalg der hovedfokus er videre validering og reliabilitetstesting.

Nøkkelord: Skjerming, psykiatrisk avdeling, miljøpersonale, spørreskjema, pilotstudie.

Objective: The purpose of this study is to develop a questionnaire which assesses the concept of seclusion. The questionnaire is then pilot tested on staff working in psychiatric care units which use seclusion of patients. Furthermore, the study aims to explore if there is a difference between the seclusion practice of acute and long-term wards. Lastly, the scores on three different patient cases are compared to see if there are differences on a case to case basis (i.e. which types of patients who are secluded).

Background: Seclusion is a method commonly used in Norwegian psychiatric care units. The Norwegian term "skjerming" does not have the exact same meaning as seclusion. The definition of seclusion in this paper is the Norwegian understanding of the concept: The patient is removed from the common environment of the ward and placed in a separate room or section together with a representative from the staff. The purpose of secluding a patient is to reduce the stimuli and to calm the person down. Seclusion is commonly used for patients who are psychotic, manic, confused or potentially dangerous. The practice of seclusion varies between different hospitals and wards, both in terms of the patient group being secluded and how the seclusion is implemented.

Methods: The study has a quantitative, descriptive survey design and a systematic method for questionnaire development has been utilized to develop a structured questionnaire. The questionnaire was pretested on a group of experts and clinicians, and then pilot tested at eight psychiatric care units at two hospitals.

Results: A total of 87 persons answered the questionnaire in the pilot testing (a response rate 26.3 %). Eight different factors were identified in the material; I. Facilitation of "skjerming", II. Limiting contact with the outside world, III. Use of coercion, IV. Reducing the stimuli, V. Activity in terms of diversion, VI. Frequency of supervision, VII. Physical separation and VIII. Voluntary "skjerming"/resting in patients own room. The questionnaire seems to have acceptable validity and reliability, and it seems to be able to discriminate between different patient cases, units and hospitals.

Conclusion: Before using this questionnaire in further research, it should be developed in accordance with suggestions mentioned in the discussion and the conclusion. Thereafter, a new pilot test on a larger sample should be conducted. The main focus of this test should be to further assess the validity and reliability.

Key words: Seclusion, psychiatric wards, staff, survey, pilot study.