Protokoller, prosedyrer og retningslinjer ved respiratoravvenning : Survey med elektronisk datainnsamling ved intensivavdelinger i Norge

Abstract

Bakgrunn: Det er etablerte og kvalitetsikrede protokoller for avvenning av respiratorassistert respirasjon. Studier har vist at sykepleiere i avvenningssituasjoner ikke systematisk følger anbefalt protokoll og prosedyrer

Hensikt: Å beskrive respiratoravvenningspraksis ved intensivavdelinger i Norge. Fokus var særlig på sammenhengen mellom bruk av protokoll, individtilpasning og bruk av erfaring og kunnskap.

Metode: Survey-design med beskrivende statistikk ble benyttet. Sykepleiere ved intensivavdelinger fikk tilsendt elektronisk spørreskjema via e-post på arbeidsplassen. Spørreskjemaet var bygget rundt to avvenningsprotokoller og forskningsbaserte artikler. Spørreskjemaet ble pilottestet, deretter sendt ut til 400 sykepleieres e-postadresser og 121 sykepleiere responderte.

Funn: Sykepleierpraksis vedrørende respiratoravvenning ble beskrevet ved egenrapportering av praksis. Sykepleierne beskrev selvstendige avvenningstiltak, ofte i samråd med lege. Det ble avdekket et pågående behov for oppdatering og undervisning om respiratorbehandling og avvenning. Respondenter med høyere utdanning var mest aktive i å søke litteratur for å oppdatere sin kunnskap.

Konklusjon: Studien viste at avvenningsprotokoller benyttes i ulik grad. Dette viser at det fortsatt er en tendens til at respiratoravvenning bygger på erfaringsbasert kunnskap og at litteratursøk ikke er en del av hverdagen for de fleste sykepleierne, i forhold til dette temaet. Det er fortsatt et ønske om opplæring i respiratorbehandling og respiratoravvenning.

Background: There are established and validated protocols for weaning from ventilator assisted respiration. Studies have shown that nurses in weaning situations do not systematically follow protocols and procedures

Purpose: The study aimed to describe nurse actions in weaning process. A special focus was directed to relationship between use of protocol, individual adjustments and use of experience and knowledge.

Method: A survey design with explanatory statistics was used. A questionnaire was developed and tested in a pilot study one intensive care unit before it was e-mailed to nurses in nine intensive care units. Four hundred nurses were contacted and 121 nurses responded.

Findings: Weaning practice was reported by the nurses. They described ventilator weaning as independent nursing measures, but also reported a high degree of collaboration with medical doctors. It was revealed an ongoing need for knowledge updating and more teaching on the subject. The need for more evidence based knowledge was reported. The nurses wanted to do the knowledge upgrading during working hours. Most of the respondents were experienced staff, and nurses with the highest study competence were most active in upgrading their knowledge.

Conclusion: This study showed that weaning protocols were being used to different degrees and frequencies. This shows that weaning most often rest in a personal knowledge sphere and that searching for evidence based literature and knowledge do not constitute natural part of the nursing staff everyday lifewithin this specific field. There was still a need for training and education both in mechanical ventilation and the weaning process.