Ekspressivitet og smertehåndtering : Erfaringer med billedterapi i forbindelse med langvarige smertetilstander

Abstract

Sammendrag: Hensikten med studien er å se på hvilken betydning opplevelser og erfaringer med ekspressivitet i billedterapi har hatt for pasienter med langvarige smerter i et retrospektivt perspektiv. Studien er forankret i litteratur og forskning om temaene langvarig smerte og smertehåndtering og symptomreduksjon, følelser og billedterapi/ Art therapy. Den levde kropp, fra Merleau-Ponty`s kroppsfenomenologi, danner studiens analytiske perspektiv. Studien har et kvalitativt, retrospektivt, deskriptivt design. Ved hjelp av en semistrukturert intervjuguide ble sju informanter intervjuet, og kvalitative empiriske data ble innhentet for å få dybdekunnskap for å svare på forskerspørsmålet. En innholdsanalyse er foretatt og de empiriske dataene er systematisert, meningsfortettet og abstrahert for å uttrykke dominerende tema i meningsenhetene. Studiens funn blir formidlet i et forløpsperspektiv. Funn: Langvarig smerte er vanskelig å beskrive. Billedterapi var en positiv arena, et uttrykksrom, hvor deltakelse i kreativ billedskaping ble et vendepunkt. Kreativitet, spontanitet og stemning medvirket i en visualiseringsprosess, der personlig materiale kom til uttrykk i materialiserte billeduttrykk. De materialiserte uttrykkene bidrog til kommunikasjon med andre om den smertefulle situasjonen, og medvirket over tid til bevisstgjøring og bedre håndtering av smertene. Konklusjon: Studien gir begynnende støtte til at billedterapi som metode kan bevirke nye uttrykk og kommunikasjon som mulig kan medvirke til bedre smertehåndtering hos pasienter med langvarige smerter. Nøkkelord: Langvarig smerte, smertehåndtering, billedterapi, kreativitet, bevisstgjøring, ekspressivitet, kommunikasjon, den levde kroppen.

Summary: The purpose of this study is to look at the impact experiences with expressiveness in Art therapy has had on patients with prolonged pain in a retrospective perspective. The study is based on literature and research on themes of chronic pain and pain management and symptom reduction, feelings and Art therapy. The lived body form the study's analytical perspective. The study has a qualitative, retrospective, descriptive design. Using a semi-structured interview guide, qualitative empirical data is collected from seven informants to get depth knowledge to answer the research question. A content analysis is undertaken and the empirical data is systematic, meaning condensed and abstracted to express a dominant theme in meaningful units. Findings are communicated in a sequence perspective. Results: Prolonged pain is difficult to describe. Art therapy was a positive arena, a room of expressiveness, where participation in the creative visual creation represented a turning point. Creativity, spontaneity and atmosphere contributed in a visualization process, where personal material was expressed. The materialized expressions contributed to communication with others about the painful situation, and contributed in the long run to create awareness and better management of pain. Conclusion: This study provides initial support that Art therapy as a method can bring about new forms of expressions and communication and possibly enable better management of pain in patients with long-term pain. Key words: Prolonged pain, pain management, art therapy, creativity, awareness, expressiveness, communication, the lived body