Sykepleieres opplevelse av tvang i demensomsorgen : Kampen for pasientens beste

Abstract

Formål: Formålet med masteroppgaven er 1) å utforske hvordan sykepleiere opplever å bruke tvang mot personer med demens i dagligdagse situasjoner. 2) å drøfte metodiske aspekter ved å inkludere fremmedspråklige deltakere i refleksive livsverdenintervju.

Teoretisk forankring: Bruk av tvang mot personer med demens forekommer hyppig på norske sykehjem og særlig i dagligdagse aktiviteter. Litteratur om sykepleieres bruk av tvang samt fenomenologisk og hermeneutisk livsverdenteori ble benyttet som grunnlag for masteroppgaven.

Metode: 1) 8 sykepleiere som arbeidet i langtids demensomsorg ble dybdeintervjuet ved bruk av et kvalitativt livsverden-design. En hermeneutisk tilnærming ble benyttet i analysen. 2) Metodologiske aspekter ved å inkludere fremmedspråklige deltakere i livsverdenintervjuer er drøftet i en refleksjonsoppgave "Kan fattig språk gi rike data".

Resultater: 1) Tvang i demensomsorgen kan sees som resultatet av sykepleierens sterke ønske om å oppnå pasientens beste og sykepleieren gjennomfører tiltak på tross av pasientens uttrykkelige motstand. Sykepleiere opplever tvang i demensomsorgen som kampen for pasientens beste. 2) Fremmedspråkelige deltakere i livsverdenintervjuer kan sees som barrierer mot et rikt datasett, men kan også berike forskningen.

Konklusjon: 1) Velgjørenhet regnes som et ubestridt praksisprinsipp i demensomsorgen, men pasientens beste kan være uavklart. Sykepleierens holdning og evne til å samhandle med pasienten i dagligdagse aktiviteter kan påvirke bruk av tvang. 2) Deltakere må ikke nødvendigvis utelukkes på grunn av sitt muntlige språk. Deltakerens språklige begrensninger må imidlertid bevisstgjøres og reflekteres over for at forskeren kan ivareta metodiske hensyn som bygger opp om studiens kvalitet.

Nøkkelord: Tvang, demensomsorg, sykepleiere, sykehjem

Purpose: The purpose of this master thesis was to 1) explore how nurses experience coercion towards people with dementia in everyday situations. 2) discuss methodological aspects of including foreign participants in reflective lifeworld-interviews.

Literature review: Coercion is frequently used in dementia care in nursing homes in Norway and is especially related to everyday activities. Research generated from nurses' use of physical restraint and coercion along with phenomenological and hermeneutic lifeworld theory formed the foundation of the master thesis.

Method: 1) 8 nurses in long-term dementia care were interviewed in-depth using a qualitative lifeworld - research-design. A hermeneutic approach was used in the analysis. 2) A discussion of methodological aspects of including foreign participants in a reflective lifeworld-interview is presented in the essay "Can poor language provide rich data".

Results: 1) Coercion in dementia care can be a result of the nurse's strong wish to achieve beneficence and the nurse defies the patient's explicit efforts of resistance. The nurses experienced coercion towards people with dementia as the battle for beneficence. 2) Interview participants with a foreign language can be viewed as both a barrier and an enrichment to gathering rich data in lifeworld research.

Conclusion: 1) The battle for beneficence can be founded on uncertainty regarding what is considered best for the patient. The nurse's attitude towards and ability to interact with the patient can affect the nurse's use of coercion in dementia care. 2) Participants with a foreign language should not necessarily be excluded from lifeworld interviews. Limitations of a linguistic nature must however be reflected upon and methodological considerations must be taken in order to enhance the quality of the study.

Key words: Coercion, dementia care, nurses, nursing homes