OMSORG : En dekonstruktiv tekstanalyse av Kari Martinsens omsorgsteori

Abstract

Formålet er å finne ut om det ut fra Kari Martinsens omsorgsteori er grunnlag for å hevde at omsorg er et dårlig definert, uklart og affektivt begrep.

Teoretisk forankring tar utgangspunkt i omsorgsbegrepets leksikalske definisjon. I tillegg settes omsorgsbegrepet inn i sykepleiens historiske kontekst; dannelsen av omsorgteori og hvordan omsorg kommer til uttrykk gjennom omsorgsteorier og sykepleielitteratur.

Metoden er basert på Jaques Derridas dekonstruktive tekstanalyse, som ser språket som upresist. Vi forstår verden gjennom språket, slik vi har lært det, og fordi begreper kan ha ulike betydninger i ulike kulturer, ses språket som helt ideologisk. Fokus i en tekstanalytisk sammenheng er på det implisitte, det ekskluderende og marginaliserende, fordi det er dette som er mulighetsbetingelsene for tekstens sentrale mening. Målet er å finne tekstens sentrale mening.

Resultatene vier at det i utgangspunktet er omsorgens praktiske dimensjon som ligger nærmest omsorgsbegrepets leksikalske betydning. Den mellommenneskelige dimensjonen oppfattes fundert i en kollektivisktisk, marxistisk ideologi, hvor alle har ansvar for hverandre. Den moralske dimensjonen oppfattes fundert i en feministisk ideologi, med barmhjertighet, tillit og medfølelse som vesentlige aspekter. Parallellen mellom kollektivisme og omsorg, feminisme og følelser, er påfallende og kan virke forstyrrende for forståelsen. Det kan dessuten ut fra de underliggende ideologiene, være grunnlag for å sette spørsmålstegn ved teoriens påstand om omsorg som et universelt fenomen.

Tilleggslitteraturen viser derimot at omsorg og følelser er fundert i "livsytringer", forstått som en medfødt allmennmenneskelig, intuitiv eller instinktiv, trang til å hjelpe sin neste.

Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å hevde at omsorg ut fra Kari Martinsens omsorgsteori er et dårlig definert, uklart og affektivt begrep.

Nøkkelord: omsorg, kollektivisme, omsorgsarbeid, omsorgsmoral.

Purpose is to find out whether it from Kari Martinsens caring theory is evidence that care is a poorly defined, unclear and affective term.

Literature Review is base on the lexical definition of the term care. Also the term care as a concept is looked at within the nursing historical context; the formation of caring theory and how care is expressed through theories of care and nursing literature.

Method is base on the deconstructive analyzing method of Jaques Derrida, viewing language as inaccurate. We understand the world through language, as we have learned it, and because the concepts can have different meanings in different cultures, language is seen as entirely ideological. Focus in a text analytical context is at what is implied, the excluding and marginalizing, because this is what is the possibility conditions for the text`s meaning. The goal is to find the texts central meaning.

Results shows that it is the practical dimension that lies closest to the lexical meaning of the term care. The interpersonal dimension is understood founded in a collective, marxistic ideology, where everyone have a moral responsibility to care for each other. The moral dimension is understood being founded in a feministic ideology with mercy, trust and compaction as significantly aspects. The parallel between collectivism and care, feminism and emotions, are striking and can confuse the understanding. Besides, with the underlying ideologies it is reasonable to question the caring concept as a universal phenomenon. Additional literature reveals that care and emotions are founded in the term "the expressions of life", interpreted as a natural universal, intuitive or instinctive, need to help another.

Conclusion is that there is no reason to claim that care based on the caring theory by Kari Martinsen, is a poorly defined, unclear and affective term.

Key words: care, collectivism, caring practice, caring moral.