Hvordan vektlegger intensivsykepleiere ulike variabler når de vurderer den våkne og ekstuberte intensivpasients behov for opioide analgetika? : En kartleggingsstudie av intensivsykepleieres oppfatning og vurdering av egen praksis.

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge hvordan intensivsykepleiere vektlegger ulike variabler når de vurderer den våkne og ekstuberte intensivpasients behov for opioide analgetika. Ved å identifisere områder med behov for forbedringer kan funnene gi grunnlag for å utarbeide nye eller revidere eksisterende kliniske retningslinjer og mål for gjennomføring av adekvat smertebehandling.

Metode: Det ble benyttet et survey design med beskrivende statistikk. Intensivsykepleiere ved seks intensivavdelinger i Norge deltok i studien. De ivaretok sykepleien til intensivpasienter som hovedsakelig hadde gjennomgått thoraxkirurgi. Av 181 utdelte spørreskjemaer ble 146 returnert (80,6 %). Dataene ble lagt inn og analysert i statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS), versjon 16,0.

Resultater: Resultatet av studien identifiserte flere områder innen smertebehandling med behov for forbedring. Avdelingene var preget av en kultur som delvis manglet fokus på smertebehandling. Under femti prosent av respondentene oppga at avdelingen hadde implementerte mål og retningslinjer for gjennomføring av smertebehandling og at avdelingen hadde etablert program for opplæring og vedlikehold av kunnskaper innen smerte og smertebehandling. Mer enn hver fjerde intensivsykepleier tillot sterke smerter ved planlagt fysisk aktivitet/mobilisering, ved gjennomføring av smertefulle planlagte prosedyrer og under hvile. Den forebyggende smertebehandlingen var til dels mangelfull, cirka hver fjerde intensivsykepleier mener det ikke er tid til å vente til maksimal effekt av analgetika før gjennomføring av planlagte intervensjoner. Nesten alle mente de brukte pasientens tidligere sykehistorie relatert til smerte og smertebehandling i vurderingsfasen, men samtidig oppga to tredjedeler at de selv ikke dokumenterte smerterelatert informasjon og under en tredjedel oppga at de brukte et instrument for vurdering av smerteintensitet. Cirka førti prosent av intensivsykepleierne la mer vekt på andre smerteindikatorer enn pasientens verbale formidling av smerter ved vurdering av intensivpasientens behov for opioide analgetika.

Konklusjon: Studien har vist et behov for mer fokus på smerte og smertebehandling både på ledelsesnivå ved de involverte avdelinger og når det gjelder intensivsykepleieres vurdering av intensivpasientens behov for opioide analgetika.

Betydning for praksis: Sykepleierlederne bør etablere program for opplæring og vedlikehold av intensivsykepleiernes kunnskaper innen smertebehandling og utarbeide og implementere mål og retningslinjer for smertebehandling i avdelingen. Det anbefales at retningslinjene inkluderer metoder for blant annet kontinuerlig overvåkning av intensivpasientenes smerter, gjennomføring av forebyggende smertebehandling og bruk av måleinstrument for vurdering av smerteintensitet. Videre bør det implementeres retningslinjer for vektlegging av ulike smerteindikatorer og for dokumentasjon av smerterelatert informasjon.

Nøkkelord: pain, pain management, intensive care, critical care, nurse, nursing, assessment, decision making procedure, attitude, collaboration, knowledge, gender og age.

Purpose: The purpose of the study was to chart how ICU nurses rank different variables when they evaluate the awake and extubated intensive patient's need for opioid analgetics. By identifying areas where there was a need for improvement, the findings can form a basis for developing new or revising existing clinical guidelines and goals for the carrying out of adequate pain management.

Method: A survey design with explanatory statistics was utilized. ICU nurses on six intensive care units in Norway participated in the study. They were nurses taking care of patients who, for the most part, had undergone thorax surgery. One hundred forty-six of 181 questionnaires were returned (80.6%). The data were put into and analyzed by the statistical program Statistical Package for the Social Sciences (SPSS), version 16.0.

Results: The results of the study identified several areas within pain management that needed improvement. The intensive care units were influenced by a culture that in part lacked focus on pain management. Less than fifty percent of the nurses that responded said that the unit had implemented goals and guidelines for carrying out pain management and that the unit had an established program for education and maintenance of expertise within pain and pain management. More than every fourth nurse allowed the patient to have intense pain when planning physical activity/ mobilization, when carrying out planned painful procedures and while at rest. Preventive pain management was to a certain degree lacking. Circa every fourth ICU nurse thinks there is not time to wait for the maximum effect of analgetics before carrying out planned interventions. Almost all said they used the patient's previous history related to pain and pain treatment in the evaluation phase, but at the same time two thirds said that they themselves did not document pain-related information, and less than one third said that they used an instrument for evaluation of pain intensity. Circa forty percent of the ICU nurses put more emphasis on other pain indicators than the patient's verbal expression of pain when evaluating the intensive patient,s need for opioid analgetics.

Conclusion: The study has revealed a need for more focus on pain and pain treatment, both at the leadership level on the involved ICUs and when it comes to the ICU nurse's evaluation of the intensive patient's need for opioid analgetics.

Consequences for Practice: Nursing leaders should establish a program for education and maintenance of the ICU nurse’s expertise about pain management, and develop and implement goals and guidelines for pain management in the ICU. It is recommended that guidelines include methods for, among other things, continuous monitoring of the intensive patient’s pain, carrying out of preventive pain treatment and the use of measuring instruments for evaluation of the intensity of pain. Further, there should be established implementation of guidelines for ranking of different pain indicators and for documentation of pain-related information.

Keywords: pain, pain management, intensive care, critical care, nurse, nursing, assessment, decision making procedure, attitude, collaboration, knowledge, gender and age.