Utdanningen til klinisk spesialist : et redskap for kompetanseutvikling og fagutvikling?

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien var å få systematisk kunnskap om hvordan kliniske spesialister opplever at de vedlikeholder og videreutvikler kompetansen som klinisk spesialist, og om hvordan de bruker kompetansen til fagutvikling. Studien hadde også til hensikt å undersøke hvilke faktorer kliniske spesialister oppfatter som betydningsfulle for egen kompetanseutvikling og for bruk av kompetansen til fagutvikling.

Teoretisk forankring: Sentral teori ble brukt for å belyse og operasjonalisere begrepene faglig kompetanse, kompetanseutvikling og faktorer av betydning for utvikling og bruk av kompetanse. For å belyse og operasjonalisere begrepet fagutvikling ble systematiske litteraturgjennomganger og begrepsanalyser lagt til grunn.

Metode: Studien ble gjennomført som en spørreundersøkelse der samtlige kliniske spesialister med to år eller mer erfaring per 1.9.2009 blir inkludert. Et strukturert spørreskjema ble utarbeidet på bakgrunn av sentral teori omkring begrepene kompetanse- og fagutvikling, og faktorer av betydning for utvikling og bruk av kompetanse.

Resultat: Totalt svarte 748 personer (66,8 %) på spørreskjemaet. De kliniske spesialistene var i stor grad enig i at de hadde bevart spisskompetansen innen fordypningsområde fra utdanningen. Relativt mange opplevde også at de brukte kompetansen som klinisk spesialist, men det var også en del som brukte kompetansen lite. Et sentralt funn var at de kliniske spesialistene i stor grad vedlikeholdt, videreutviklet og anvendte sin kompetanse gjennom uformelle aktiviteter i klinisk praksis, mens de sjeldnere utviklet og brukte kompetansen til aktiviteter som krever organisatorisk tilrettelegging. Studien avdekket også at de kliniske spesialistenes bakgrunn med hensyn til annen utdanning, stillingstittel, vei til godkjenning og arbeidsplass hadde betydning for hvor mye de deltok i og brukte ulike typer aktiviteter.

Konklusjon: For at kliniske spesialisters kompetanse skal bidra til kompetanse- og fagutvikling på arbeidsplassen i et lengre perspektiv, må arbeidsgiver i større grad tenke strategisk i forhold til hvordan de kliniske spesialistenes kompetanse skal komme arbeidsplassen til nytte. Det innebærer både at arbeidsgiver stiller krav til, og legges til rette for at de kliniske spesialistene skal vedlikeholder og anvendelse sin kompetanse.

Purpose: The purpose of this research paper has been to aquire systematic knowledge of how clinical specialists perceive how they maintain and further develop their competence, and how they apply this competence for practice development within their field. This study also was aimed at investigating what factors clinical specialists regard as important for the development of their own competence and for the appliance of this competence for practice development.

Theoretical background Central theory was used to put focus on and operationalize the terms competence and practice development as well as important factors for the development and practical appliance of this competence. In order to operationalize the term practice development a review of literature and conceptual analysis has been done.

Method The study was conducted as a poll where all clinical specialists with at least two years experience (as of September 1st 2009) were included. A structured questionnaire was made based on central theory regarding the terms competence, professional development and practice development and factors important for the development and appliance of this competence.

The results A total of 748 persons answered the questionnaire (response rate: 66.8%). A relatively high share of the clinical specialists agreed that they had managed to maintain their expertise within their specialist field of their education. A relatively high number answered that they used this competence in their practice as clinical specialists, but there was also a high share of the respondents who made little use of this competence in their work. A central finding was that the clinical specialists to a great degree maintained and developed their competence through informal activities in their clinical practice but that they less often developed and used their competence in activities that would require organizational facilitations.

Conclusion In order for the competence of clinical specialists to contribute to the building of competence and practice development in the workplace in a longer perspective, the employer must be able to think strategically of how the competence of the clinical specialists could benefit the workplace. In practice this means that employers both must demand and facilitate an environment where clinical specialists can maintain and develop their competence.