Abstract
Hensikt: er å kartlegge om sykepleiere anvender vitenskapelig forankrede prosedyrer, og hvorvidt prosedyrer kan betraktes som et virkemiddel for å oppnå kunnskapsbasert praksis.
Litteraturgjennomgang: Litteraturgjennomgangen er knyttet til to hovedtemaer: kunnskapsbasert praksis (KBP) og sykepleiernes arbeidsprosess. Begreper og prosesser om kunnskap og forvaltning av kunnskap redegjøres for under hovedtema KBP og knyttes til det analytiske perspektivet i problemstillingen. I hovedemnet om sykepleiernes arbeidsprosess beskrives sykepleiernes virkemidler kliniske prosedyrer og fagstøtte og knyttes til hvordan sykepleiere anvender prosedyrer i praksis.
Metode: Studiet er beskrivende med et kvantitativt design, surveydesign. Spørreskjema benyttes som metode for å innsamle data. Spørreskjema inneholder både lukkede svaralternativer og åpne svaralternativer (en utdypende forklaringsdel). Ved et universitetssykehus ble det i samarbeid med kvalifisert personale, som har kjennskap til universitetssykehusets organisering, gjort en skjønnsmessig utvelgelse av sengeenheter som er inkludert, hvor alle sykepleiere har hatt anlendning til å svare.
Resultater: 629 sykepleiere hadde anledning til å svare på spørreskjemaet, og 246 sykepleiere returnerte utfylte spørreskjemaer (svarprosent 39). Sentrale funn i denne studien viser at det kun er 45,5% av 246 sykepleierne som oppgir at de har deltatt i fellesundervisning i bruk av Praktiske Prosedyrere i Sykepleietjenesten (PPS), og at ingen oppgir leder som formell eller uformell opplæringskilde i bruk av PPS. det er en sentrale tendens som peker i retning av at PPS anvendes i liten grad både i klinikken og i forbindelse med sykepleiedokumentasjon. De avdelingsspesfikke prosedyrene anvendes i større grad (månedlig basis). Et annet sentralt funn er at sykepleierne oppgir at de foretrekker å spørre en kollega fremfor å slå opp i prosedyrer, og de ønsker denne muligheten i tillegg til å anvende prosedyrene.
Konklusjon: Prosedyrer kan være et virkemiddel for KBP, men da må de anvendes. Tendensen i denne studien peker i retning av at PPS ikke betraktes som et virkemiddel i like stor grad som avdelingsspesifikke prosedyrer for å oppnå KBP.
Nøkkelord: Kunnskapsbasert praksis, kunnskap, forvaltning av kunnskap, arbeidskultur, prosedyrer, virkemiddel og fagstøtte.
Purpose: is to investigate whether nurses uses scientifically developed procedures, and whether procedures can be considered as a means towards evidence-based practice.
Literature review: Literature is related to two main themes:
knowledge-based practice (KBP) and the nurses' work process. In the former, concepts and processes of knowledge and management of knowledge are accounted for. This is connected to the analytical perspective used in the main question in this master thesis. In the latter, the nurses instruments/means are described, i.e clinical procedures and support. This is connected to the use of procedures I clinical practice.
Method: The study is descriptive with a quantitative design, survey design. Questionnaire as a method is used to collect data. The questionnaire contained both closed-choice and open response options (with room for explanations). The selection of participants was done in collaboration with quialified and experiensed staff, who have knowledge of the University hospital organization.
Results: 629 RN had the opportunity to answer the quastionaire, and 246 RNs returned the questionnaire (response rate 39). Key findings in this study show that only 45,5% of the 246 nurses reported that they have participated in any form of organizes inroduktion to use of Practical Procedures for the nursing Service (PPS). No one identify their leader as a the source of formel or informel training in the use of PPS. Key findings indicate that the PPS is used onely to a small extent to inform clinical practice and intergrated with nurses' care plan/documentation. The procedures specific to each departement is used to a greater extent (monthly basis). Another key finding is that the nurses report that they prefer to consult a colleague rather than the procedures, and they want this opportunity as addition to applying the procedures.
Conclusion: Procedures can be a means to achieve KBP, but they must be applied. The findings from this study indicate that the PPS system is not used as a means to achieve KBP to the same extent as the procedures specific for each departement.
Keywords: Knowledge-based practice, knowledge, management of knowledge, work culture, procedures, instruments/means and support.