Abstract
Formål:
Hensikten med masteroppgaven er å utforske og beskrive personalerfaringer i sykehjemsavdelingen 1 ½ år etter at kartleggingsverktøyet Dementia Care Mapping (DCM) ble anvendt på én av to mulige personalgrupper i en sykehjemsavdeling i Norge. Studien søker å beskrive langtidserfaringer ved anvendelse av DCM-verktøyet, både for den personalgruppen som deltok i prosjektet, og for den gruppen som ikke deltok.
Teoretisk forankring:
Litteratur rundt utvikling av demensomsorg, personsentrert omsorg og miljøbehandling presenteres sammen med kartleggingsverktøyet DCM. Problemstillingen belyses gjennom teoretiske perspektiver om pleiekultur, utvikling av praksiskunnskap og endringsteori.
Metode:
Studien er utforskende og benytter fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode, 2 fokusgrupper med til sammen 9 deltakere fra samme avdeling. I tillegg ble det gjort individuelt intervju med avdelingsleder. Intervjuer og analyse av data ble utført ved å benytte prinsipper fra Kvales metodebeskrivelser.
Resultater:
Feedback fra DCM-kartleggingen gav prosjektgruppa et betydningsfullt læringsløft som utviklet praksiskunnskapen. Prosjektdeltakerne utviklet en sterk gruppekultur ved å oppfattes som endringsvillige og fagligdyktige. Økende pleietyngde og redusert ressurstilgang truer imidlertid utvikling og vedlikehold av personsentrert omsorg. Fordi kun én av de to personalgruppene i avdelingen erfarte DCM-verktøyet, ser det ut som det utviklet seg en sprikende pleiekultur i avdelingen med et skjevt styrkeforhold mellom de to personalgruppene.
Konklusjon:
En sterk, balansert gruppekulturutvikling kan styrke pleiepersonalets fagutvikling, dersom DCM-feedback brukes som konkret og nyttig evaluering av miljøbehandlingen. En god fagutvikling bør imidlertid inkludere alle ansatte i en avdeling om man ønsker å innføre og vedlikeholde en personsentrert omsorgsform
Nøkkelord:
DCM-evaluering, miljøbehandling, sykehjem, pleiekultur, endringsprosess
Purpose:
The objective of this master thesis is to explore and describe the staff's experiences 1 ½ years after using Dementia Care Mapping (DCM) in one of two possible personnel groups in a nursing home unit in Norway. The study aims to describe the long-term experiences from the perspective of both personnel groups.
Literature review:
Current literature concerning person-centred care and milieu therapy will be examined in addition to a presentation of DCM. The research question is further explored by studying relevant theoretical perspectives concerning nursing home culture, development of competence in practice and change processes in organizations.
Method:
The research is explorative and uses focus group interviews in the collection of data, performing two focus group meetings with a total of 9 participants in a nursing home unit. In addition an in-depth interview with the manager of the unit was conducted. Data was collected and analyzed by applying principles from Kvale's perspectives on interview research.
Results:
The DCM feedback supported the Project group in developing a high-performing team in person-centred care, which in turn developed a strong group culture. Both constant increasing work load due to basic nursing needs and lower amount of resources is considered as threats towards developing and maintaining person-centred care. Only one of the unit's personnel groups participated in the DCM project 1 ½ years ago, and this has most likely developed an unbalanced nursing culture in the unit.
Conclusion:
A strong and balanced development of group culture is considered may strengthen professional development, and the mapping results of DCM is considered as useful evaluation of the milieu therapy. However, such a development should include all the staff in a unit to improve the overall care and develop person centered care.
Key words:
DCM evaluation, milieu therapy, nursing home, nursing culture, change processes in organizations