On the causes of patellar tendinopathy
Metadata
Show metadataAppears in the following Collection
- Institutt for klinisk medisin [10814]
Abstract
Blant norske mannlige toppidrettsutøvere er hopperkne et omfattende problem som affiserer 40-50 prosent av utøverne i volleyball og basketball. Problemet er mindre uttalt blant kvinnelige utøvere. Symptomvarigheten er i gjennomsnitt 32 måneder, hvilket gjør dette til en av de vanligste medisinske årsakene til fravær fra trening og konkurranse.Volleyballspillere med hopperkne presterer bedre ved hopptester sammenlignet med friske utøvere. Det er svært uvanlig at pasienter med belastningsskader presterer bedre enn friske, spesielt i testsituasjoner som ligger nær opp til de bevegelser og belastninger som man antar er årsaken til belastningsskaden. Som en del av doktorgradsarbeidet ble også sensitiviteten og spesifisiteten undersøkt av ultralydundersøkelse av senen hos pasienter med hopperkne sammenlignet med friske. Det viste seg at ultralydundersøkelse hadde relativt liten verdi som diagnostisk hjelpemiddel hos pasienter med mild form for hopperkne.
Vevsprøver fra pasienter operert for hopperkne ble sammenlignet med vevsprøver fra friske kontrollpersoner blant annet for å undersøke hvordan man føler smerter i syke sener siden det ikke er betennelsesforandringer i disse senene. Det ble da påvist økt mengde smerteførende nervefibre samt redusert mengde av nervefibre som hindrer smerteopplevelse i den syke delen av senen. I de samme vevsprøvene ble det påvist økt antall seneceller som gjennomgikk programmert celledød (såkalt apoptose) i den syke delen av senen. Dette kan være et uttrykk for at cellene aktiverer sin egen dødsprosess som et resultat av spesifikk mekanisk overbelastning. Denne forståelsen kan åpne muligheter for å forebygge og behandle kroniske belastningsskader i sener.
List of papers
I: Prevalence of Jumper’s Knee Among Elite Athletes From Different Sports Am J Sports Med. 2005 Apr;33(4):561-7. The paper is not available in DUO. The published version is available at: https://doi.org/10.1177/0363546504270454 |
II: Relationship between symptoms of jumper's knee and the ultrasound characteristics of the patellar tendon among high level male volleyball players. Scand J Med Sci Sports. 1996 6(5):291-6 The paper is not available in DUO. The published version is available at: https://doi.org/10.1111/j.1600-0838.1996.tb00473.x |
III: Characteristics of the Leg Extensors in Male Volleyball Players with Jumper's Knee. Am J Sports Med. 1996 May-Jun;24(3):380-5. The paper is not available in DUO. The published version is available at: https://doi.org/10.1177/036354659602400322 |
IV: Performance Characteristics of Volleyball Players with Patellar Tendinopathy. Am J Sports Med. 2003 May-Jun;31(3):408-13. The paper is not available in DUO. The published version is available at: https://doi.org/10.1177/03635465030310031401 |
V: Pronociceptive and Antinociceptive Neuromediators in Patellar Tendinopathy. Am J Sports Med. 2006 Nov;34(11):1801-8. The paper is not available in DUO. The published version is available at: https://doi.org/10.1177/0363546506289169 |