Long term mental health effects of the 2004 tsunami : A prospective study of Norwegian tourists exposed to the disaster

Abstract

Hovedmålet med studien var å kartlegge langvarige psykiske helsekonsekvenser etter katastrofeeksponering og finne variabler som kunne predikere alvorlige psykiske problemer i etterkant av tsunamien i 2004. I tillegg ønsket vi å studere endringer i religiøs overbevisning i etterkant av en naturkatastrofe.<br> Alle nordmenn som var 18 år (n=2468) og som ble evakuert fra de tsunamirammede landene, ble invitert til å delta i vår studie; 899 svarte på et spørreskjema etter 6 måneder (T1), 1180 deltok etter 24 måneder (T2) mens 674 personer deltok begge gangene. Et tilfeldig utvalg av de som ikke svarte ved T2 ble telefonintervjuet.<br> Alle voksne som hadde vært i det hardt rammede området Khao Lak i Thailand, ble dybdeintervjuet 2.5 år etter katastrofen. 63 personer av de 75 vi fikk kontakt med deltok. Katastrofeeksponering som f.eks. vært vitne til død og lidelse, blitt tatt eller nesten tatt av vannet og mistet nærstående, peritraumatisk trusselopplevelse, nevrotisisme og lite sosial støtte var de sterkeste prediktorene for posttraumatisk stress 6 måneder etter katastrofen. Bedring i posttraumatisk stress fra T1 til T2 var relatert til høyt symptomnivå ved T1 og emosjonell stabilitet, men ikke til sosial støtte. Å bli henvist til spesialisthelsetjenesten førte ikke til høyere fall i symptomnivået.<br> De som ikke deltok i studien var mindre eksponert og hadde lavere nivå av posttraumatisk stress. De vanligste årsakene til manglende deltakelse var at studien ikke føltes relevant og generell mangel på tid og interesse. 2.5-års insidensen av PTSD og depresjon etter tsunamien var henholdsvis 36.5 % og 28.6 % blant overlevende fra Khao Lak. Betydelig bedring i denne gruppen førte til at det var få deltakere med kroniske symptomer. Omkring halvparten av de som utviklet PTSD, ble bedre i løpet av det første året. Forekomsten av psykiatriske lidelser i tillegg til PTSD som for eksempel fobier, sosial angst, dystymi og depresjon var vanlig. Imidlertid var det kun PTSD og depressive lidelser som var relatert til funksjonsnedsettelse. Nivået av psykopatologi var høyest blant individer som var mer direkte eksponert og hadde mistett nærstående. Religion spilte en mindre viktig rolle i livene til norske tsunamioverlevende. Personer med høy grad av eksponering var mer tilbøyelig til å rapportere endringer i religiøs overbevisning, styrket likeså svekket. Det var ingen forskjell i posttraumatisk stress, generell psykopatologi eller tilfredshet med livet mellom religiøse og ikke-religiøse personer.

The aim of the study was to investigate long term mental health consequences of disaster exposure and identify predictors for severe mental health problems in the aftermath of the 2004 tsunami. In addition we wanted to study post-disaster changes in religious beliefs. All Norwegians aged 18 yrs. (n=2468) who were repatriated from tsunami affected countries were invited to participate in our study; 899 returned a questionnaire at 6 months (T1), 1180 responded at 24 months (T2), and 674 responded at both assessments. A random sample of non-participants at T2 was telephone interviewed.<br> Sixty three highly exposed individuals, the normative tourist population at Khao Lak in Thailand, were in-depth interviewed 2.5 years after the disaster. Disaster exposure i.e. witnessing death or suffering, being chased or caught by the waves and loss of loved ones, peritraumatic fear, neuroticism and low levels of social support were the strongest predictors of posttraumatic stress 6 months post-disaster. Symptom improvement from T1 to T2 was related to high symptom level at T1 and emotional stability, but not to perceived social support. Being referred to a mental health specialist did not facilitate symptom improvement.<br> Non-participants were less exposed and had lower levels of posttraumatic stress. Most likely reasons for non-response were lack of relevance and lack of interest or time. The post-tsunami 2.5 year incidence of PTSD and Major Depression was 36.5% and 28.6% respectively among Norwegian tourists who survived in Khao Lak. Also the recovery rate was high in this group leading to fewer participants with chronic symptoms. About half of those who fulfilled the PTSD criteria after the tsunami recovered within the first year. Psychiatric disorders other than PTSD, i.e. phobias, social anxiety disorder, dysthymia and depression, were common, but only PTSD and depressive disorders were independently related to functional impairment. Individuals who were directly exposed and had lost close family member in the tsunami had the highest level of psychopathology.<br> Religion did not play an important role in the lives of Norwegian tsunami survivors. Respondents who had the greatest disaster exposure were more likely to report changes in religious beliefs, strengthened as well as weakened. There were no differences in posttraumatic stress, general psychopathology or life satisfaction between religious and nonreligious persons.