Immigrants’ use of the General Practitioner Scheme : A mixed method study analyzing access of primary health care service facilities in acute but not life-threatening medical situations

Abstract

Innledning:<br> Fastlegeordningen er et norsk pasient-liste system som ble introdusert i 2001. Ordningen tok sikte på å forbedre kvaliteten på tjenestene levert av allmennlegene ved å tilrettelegge for kontinuitet i lege-pasient relasjoner og for å sikre rasjonell bruk av sekundære helsetjenester. Tilgang til helsetjenester og informasjon er grunnleggende for både innvandrere og norskfødte personer. Det økende mangfoldet i befolkningen fører til utfordringer i systemet. Etterhvert som mangfoldig øker, bør tilgjengeligheten til helsetjenester overvåkes.<br><br>

Mål:<br> Dette doktorgradsprosjektet ønsker å undersøke innvandrernes tilgang til fastlegeordningen.<br><br>

Metoder:<br> Prosjektet kombinerer to kvalitative og en kvantitativ studie ved hjelp av metoden Mixed Methods. Kvalitative data er basert på intervjuer med fastleger i Oslo området og nøkkelinformanter fra innvandrerorganisasjoner. Intervjuene belyser tilgjengeligheten av fastlegeordningen og som danner grunnlag for modellen som ble testet i den kvantitative delen. Kvantitative data er hentet fra konsultasjonsregisteret (NAV) for årene 2006 og 2007. Disse data ble koblet ved hjelp av personnummeret med demografiske data fra folkeregisteret. SSB koblet og anonymiserte data før utlevering. Datasett er definert for både de største gruppene innvandrere og befolkningen totalt. Helsetjenestetilbudet på lokalt nivå kan variere. For sammenlignbarhet er kun data fra Oslo inkludert i prosjektet. Forklarende faktorer testet i modellen er alder, kjønn, botid i Norge og fødeland.<br><br>

Resultater:<br> Resultatene viser et mangfoldig bruksmønster for nyankomne utenlandsfødte innbyggere. Kvalitative resultater tyder på at allmennleger definerer innvandrere i form av sosiokulturelle forskjeller og opplever at innvandrere ofte virker hjelpeløse, noe legene tilskrev språkproblemer og forskjeller i forventninger (Goth et al.,2010). Ifølge nøkkel- informanter som agerte som kulturelle oversettere, er integrasjon i fastlegeordningen avhengig av botid, oppfattet og mottatt informasjon, en tilfredsstillende pasient - legekommunikasjon, landbakgrunn, årsaken til migrasjonen samt helse-, lese- og språkkunnskaper. Hindringer som ble nevnt var ikke innfridde "rolle"-forventninger, språk og kulturelle forskjeller (Paper II).<br>

Resultatene fra registerdatabasen viser at sannsynligheten for å kontakte legevakten varierer etter botid, alder og kjønn også etter justering for fødeland (Paper III). Bruk av legevakt øker ved alder over 65 år, men varierer i forhold til fødeland. Bruksmønstre ser ikke ut til å avhenge av om pasienten har opprinnelse fra nærliggende eller fjerntliggende land.<br><br>

Diskusjon:<br> Våre funn tyder på at det er store variasjoner i bruksmønster både mellom og innenfor de forskjellige minoritetsgrupper. Botid har vesentlig innflytelse på sannsynligheten for å kontakte legevakten. Informasjon om fastlegeordningen og den tildelte fastlege ble ikke oppfattet som forventet av nasjonale myndigheter (Goth, 2009). Innvandrere som nylig har ankommet til Norge, er mest sannsynlig mindre informert om organiseringen av helsesektoren, og kan være uvitende om hvilken praksis han eller hun er en del av, samt rollen til legevakten. Dette kan være en medvirkende faktor til hvorfor mange nyankomne innvandrere søker hjelp på legevaktens akuttmottak. Det stadig økende mangfoldet i befolkningen er en utfordring og krever tilrettelagt informasjon. Den primære svakheten i modellen er definisjonen av variabelen etnisitet da ”fødeland” ikke vurderer variasjonen i et komplekst samfunn. En annen viktig begrensning av data er at kun personer som har benyttet helsetjenesten i årene 2006 og 2007 er inkludert i datamaterialet. Undersøkelsen belyser bruk av fastlegeordningen ved den dominerende minoritetsbefolkningen i akutte situasjoner og gir en dypere forståelse av determinanter for bruk av fastlegeordningen.

Introduction:<br>

The General Practitioner Scheme (GP Scheme), a Norwegian patient list system, was introduced in 2001. The GP Scheme aimed to improve the quality of services provided by the GPs by enabling legal residents of Norway to establish continuity in doctor-patient relationships and to ensure rational access and efficient referral and use for secondary health services. Growing diversity in the population could present challenges as the health care system is faced with patients with a variety of backgrounds, and who may have different expectations and needs.<br>

For both immigrants and natives, access to health services and the ability to understand and use health information is vital. As the population grows more diverse, accessibility to the national health system needs to be monitored. In Norway the National Insurance Scheme, a universal, centralized, tax-funded health system, insures all long-term residents.<br><br>

Aim:<br> The aim of the project is to examine the access for Norwegian immigrants to the General Practitioner Scheme.<br><br>

Methods:<br> The project is a Mixed Method project that combines one quantitative study and two qualitative studies. Interviews with local GPs and cultural mediators from major migrant populations provided data for the qualitative part of the project. Interviews focused on perceptions of migrants’ health literacy and obstacles they face in navigating the health-care system.<br>

Quantitative data for the analysis came from the reimbursement registry for the years 2006 and 2007. That data were linked with data from the population registry and defined for both the largest migrant populations and the total population. As explanatory factors, we tested the model for age, gender, length of residency, and country of birth.<br><br>

Results:<br>

Qualitative results indicate that GPs define migrants in terms of socio-cultural differences and reported that migrants often seem helpless, which they attributed to language difficulties and differences in expectations and a systematic failure to coordinate care (Goth, Berg & Akman, 2010). According to cultural mediators, integration in the GP Scheme varied with duration of residence, adequacy of patientphysician communication, country of origin, reason for migration, health literacy, received and perceived information, and language proficiency (Paper II; Goth 2010).<br>

The quantitative results from the interfaced register database show diverse patterns of utilization of an emergency ward depending on the country of birth, the duration of residence, age, and gender. The utilization patterns seem to differ regardless if their birth countries are from nearby or remote countries (Paper III).<br><br>

Discussion:<br>

The findings indicate that there are large variations in usage patterns both between and within the different immigrants. Duration of residence has substantial influence on the probability of contacting an emergency ward (EW). Different minority populations have different average durations of residence likely to account for some of the differences found in EW use between populations. Many migrants have difficulty understanding or using the GP Scheme and fail to comprehend the information about it provided for them by national authorities (Goth, 2009).<br>

Not all individuals are equally well informed about the organizational structure of the health sector. Immigrants who have recently arrived in Norway are likely to be least informed about how basic services are provided and which practice they are enrolled in. These factors might contribute to seeking help at the emergency ward. Adapting information about the healthcare system to migrants, and other challenged population segments, could address these problems.<br>

Weaknesses of the quantitative part of the study include its reliance on country of birth for the criterion of ethnicity and the inability to account for residents of Oslo not utilizing health services during the years 2006 and 2007. Weakness of the qualitative part is the restrain from audio-visual recording devices during the interviews.<br>

This study illuminates patterns in the use of GP versus emergency ward services by migrants, provides a deeper understanding of the factors affecting these patterns, and points to avenues of further investigation.