Abstract
Sammendrag
Det forventes at næringslivet skal vise samfunnsansvar, det vi benevner som Corporate Social Responsibility. Kravet har vokst seg sterkere og sterkere utover 90-tallet og inn i det nye tusenåret. Dette gjelder ikke minst i forhold til norske selskaper og deres investeringer i utlandet. Det norske pensjonsfondet (tidligere Oljefondet/Petroleumsfondet) trakk så seint som i år sine investeringer i Wal-Mart (matvarekjede) og Freeport (gruveselskap) på grunn av brudd på menneskerettigheter.
Denne oppgaven viser hvordan journalistikk basert på teori fra økologisk økonomi, bedre enn den tradisjonelle næringslivsdekningen, kan avdekke mangel på samfunnsansvar i næringslivet. Jeg argumenterer for at journalister kan etablere grunnlaget for en bærekraftig utvikling som sitt kritiske ståsted for denne type journalistikk. I henhold til dette analyserer jeg tre eksempler fra SKUP-journalistikken og viser hvordan en tredelt bunnlinje bestående av økonomi, natur og kultur, bidrar til en grunnleggende kritisk tilnærming til bedriften som del av hele samfunnet. Analysen bygger på en firedeling av næringslivets samfunnsansvar; i et økonomisk, juridisk, etisk og filantropisk ansvar.
Summary
It is expected that business shows social responsibility, known as Corporate Social Responsibility (CSR). This demand has grown stronger during the nineties and into the new century. It is particularly the case for Norwegian companies and their investments abroad. The Norwegian Pension Foundation withdrew recently its investments in Wal-Mart and Freeport because of infringements of human rights. This study shows how journalism based on theory from ecological economy, better than traditional business writing, is able to reveal the lack of social responsibility in the business sector. My argument is that journalists can initiate a platform for sustainable development as their critical position for this area of journalism. Due to this I have analyzed three examples of investigative journalism to show how a triple bottom line predicated on economy, nature and culture, contributes to sustainable critical approach by companies as part of society as a whole. This analysis is built upon four pillars of corporate social responsibility; an economical, a juridical, an ethical and a philanthropic responsibility.