Debatten om beredskapslovene i norsk presse høsten 1950 : et forsvar for meningsfriheten, ytringsfriheten og for demokratiets verdi?

Abstract

Sammendrag

I denne undersøkelsen av pressedebatten om beredskapslovene i Friheten, Arbeiderbladet, Aftenposten og Dagbladet høsten 1950 har det vært mitt siktemål å se nærmere på ytringsfrihetens vilkår under datidens politiske forhold. Gjennom både kvantitative og kvalitative metoder har jeg vurdert alle tekster om temaet sett i lys av ytringsfrihetens sannhetsprinsipp, autonomiprinsipp og demokratiprinsipp. Undersøkelsen belyser også partipressens rolle, her analysert gjennom Arbeiderpartiets forhold til Arbeiderbladet. Den endelige konklusjon i forhold til undersøkelsens vurderinger av de ulike funnene er delt. På grunnlag av det totale meningsmangfoldet i de utvalgte avisene er det mulig å si at pressedebatten var et forsvar for meningsfriheten, ytringsfriheten og demokratiets verdi. Men det var ikke innenfor ytringsfrihetens rammer at kommunistene ble fratatt meningsrett i debatten. Partipressen og forholdet mellom Arbeiderpartiet og Arbeiderbladet bidro heller til meningsufrihet enn til meningsfrihet.

This thesis examines the press discussion concerning the war laws in the newspapers Friheten, Arbeiderbladet, Aftenposten and Dagbladet through autumn 1950. My purpose has been to make a closer view on the conditions of the freedom of speech in the press during the time of the cold war in the Norwegian society. Both quantitative and qualitative methods have been used, and all texts are analysed in proportion to the three principles of the freedom of speech; the principle of truth, the principle of autonomy and the principle of democracy. The thesis also lightens the role of the party press, in this case the connection between the party Arbeiderpartiet and the newspaper Arbeiderbladet. The conclusion is ambiguous. On one side, because of the great variety of views in the columns one might say that the press discussion was characterised by freedom of expression, on the other side the communists were not given this right. The party press and the connection between Arbeiderpartiet and Arbeiderbladet was partly characterised by oppression.