Å fortelle sanne fortellinger : En kvalitativ studie av bruken av litterære virkemidler i journalistiske tekster

Abstract

De siste årene har enkelte journalister gjort seg bemerket ved å skrive reportasjer som i uttrykk likner skjønnlitteratur, men som er beskrivelser av virkelige hendelser, og som således gir seg ut for å være journalistikk. Min problemstilling for denne oppgaven er derfor: På hvilken måte utfordrer bruken av litterære virkemidler konvensjonelle krav til sannferdig gjengivelse av virkeligheten i journalistikken? Min metodiske tilnærming har vært tekstanalyse av fire strategisk utvalgte reportasjer. Deretter ble funnene fra analysene tatt videre inn i en kritisk diskusjon med de fire journalistene: Simen Sætre, Kjetil Østli, Kristiane Larssen og Bjørn Olav Nordahl.

Mine funn tyder på at journalistene benytter fortolkning og analyse for å nå dypere ned i den kompleksiteten som de fenomenene de tar for seg, rommer. Journalistene bryter med sentrale elementer innenfor det tradisjonelle objektivitetskravet, og skriver isteden journalistikk preget av subjektivitet. Fordi det benyttes ukonvensjonelle metoder og virkemidler, kan man hevde det er særdeles viktig at journalistene synliggjør kildegrunnlag og fremgangsmåte. Hvis ikke, kan dette potensielt sett utfordre både sannhetskravet og kontrakten med leseren. På bakgrunn av min studie antyder jeg et behov for å komme frem til noen felles krav som de litterære journalistene bør tilfredsstille i ulike faser av sitt arbeid, slik at de kan fremstå som kompetente og profesjonelle med hensyn til sannhetskriteriet. Rammeverket bør inneholde retningslinjer omkring bruk av subjektivitet i journalistikken, og problematikken rundt leserens krav til verifikasjon.

In recent years, some journalists have made their mark by writing articles that in expression seems like fiction, but which are descriptions of real events, and therefore journalism. My question for this paper is: In what way does the use of literary devices challenge conventional claims to representing reality truthfully in journalism? My methodological approach has been textual analyses of four strategically selected articles, and then I have discussed the findings with the four journalists who have written them: Simen Sætre, Kjetil Østli, Kristiane Larsen and Bjørn Olav Nordahl.

My findings suggest that the journalists are using interpretation and analysis in order to reach deeper into the complexity of their texts phenomena. The journalists challenge traditional standards of objectivity, and instead they write journalism based on subjectivity. Because of their use of methods and literary devices that are not commonly applied in news stories, one can argue that it is important that the journalists reveal their sources and display their methods and procedures. Failure to do so could potentially challenge both the claim to truthful representation and the contract with the reader. Based on my studies I suggest that there is a need for a common framework that the literary journalists should relate to in different phases of their work, in order to be perceived as competent and professional with regard to the criterion for truth. The framework should include guidelines to using subjectivity and the reader's requirements for verification.