Verden på norsk : en analyse av kildebruken i tre norske papiravisers utenriksjournalistikk

Abstract

Dette er en studie av Aftenpostens, Klassekampens og Dagsavisens utenriksdekning høsten 2010. Oppgaven søker, ved å studere utenriksseksjonenes produsenter og kildebruk, å kartlegge i hvilken grad avisene har en selvstendig utenriksjournalistikk. Ved hjelp av kvantitativ innholdsanalyse og kvalitativ tekstanalyse har jeg funnet ut at tre av de norske papiravisene som satser mest på utenriksstoff, i stor grad videreformidler andres nyheter. To forhold ligger her til grunn: For det første er andre medieaktører (for eksempel nyhetsbyråer eller utenlandske aviser) oppgitt som produsenter i rundt halvparten av artiklene som trykkes i utenriksseksjonene. For det andre tyder analysen på at over halvparten av alle de identifiserte kildene i de såkalte egenproduserte artiklene er hentet fra andre medieaktører. Dette betyr ikke at analyseobjektene ikke har en selvstendig utenriksjournalistikk. Den kvantitative innholdsanalysen viser at det er de egenproduserte artiklene som i stor grad fyller utenriksseksjonene. Dessuten viser den kvalitative tekstanalysen at bruk av andres kilder ikke utelukker egen, selvstendig journalistikk.

This is a study of the foreign news coverage in Aftenposten, Klassekampen and Dagsavisen in the autumn of 2010. By studying the producers and the use of sources in their foreign sections, the assignment seeks to map out to what degree the newspapers have an independent foreign news coverage. Through a quantitative content analysis and a qualitative textual analysis, I have found that three of the Norwegian papers that prioritize foreign matters, to a great extent communicate others’ news. Two factors form the basis of this: Firstly, other media actors (for instance news agencies or foreign papers) are stated as producers in about half of the articles printed in the foreign news sections. Secondly, the analysis suggests that more than half of all the identified sources in the so-called self-produced articles are derived from other media actors. This does not mean that the objects of analysis don’t have an independent foreign journalism. The quantitative content analysis shows that it is the self-produced articles that to a large degree fill the foreign sections. Moreover, the qualitative textual analysis shows that the usage of others’ sources does not exclude an independent journalism.