Abstract
Når en TV-journalist lager en film som i stor grad setter fokus på andre journalister arbeid, er det naturlig å trekke inn seg selv og sitt eget arbeid. Derfor har jeg valgt selvrefleksjon som metode i oppgaven. Men jeg vil også vise til flere situasjoner fra filmen som ligger til grunn for oppgaven, Blodig hverdag, og erfaring fra produksjonsprosessen.
Jeg ønsker å slå hull på en myte. En myte om journalistisk frihet og makt. Jeg ønsker å vise hvordan denne myten er begrenset i praksis. Virkeligheten med alle sine spillopper, tilfeldigheter og harde realiteter setter rammer. Virkeligheten er en co-regissør som burde ha sitt navn på rulleteksten, men som sjelden blir nevnt som annet enn dårlige unnskyldninger.
I denne oppgaven vil jeg forsøke å fokusere på «virkelighetens» påvirkning på et TV-program, og sette andre navn på omstendighetene rundt programmet enn «dårlige unnskyldninger». Det handler om hvordan et program skapes av en TV-journalist/dokumentarist, men også hvordan en programskaper aldri eksisterer i et vakuum, men alltid i forhold til industrielle betingelser.
Alt i alt vil jeg gi en innsikt i forholdet som finnes mellom et tilsynelatende enkel TV-dokumentar, og det komplekse arbeidet bak.
--------------
When a TV-journalist creates a documentary, which for the most part, puts the work of other journalists in the centre, it is natural to also include oneself and one s work. Because of this I have chosen self-reflection as a method in this thesis. But I will also show several situations from the documentary Blodig hverdag, that I have used as a basis for this thesis. I will also write about my experience from the production process.
I want to deconstruct a myth. A myth about journalistic freedom and power. I want to show how this myth is strongly limited by reality. Reality with all its twists and turns, accidental happenings and harsh realities do put limitations on a journalist. Reality is a co-director who should have its name on the credits, but who is seldom mentioned except for when excuses are put forward.
In this thesis I will like to try and focus on the influence of reality on a TV-program, and put other labels on the circumstances that affects a program rather than lame excuses . This is about how a program is created by a TV-journalist/documentary-maker, but also about how someone who makes a program, does not exist in a vacuum, but always in relation to industrial conditions.
All in all I want to give an insight in the relationship that exists between an apparently simple TV-documentary and the complexity of the work behind making one.