"Et annet bilde" : en studie av journalisters dramaturgiske makt - belyst gjennom en analyse av fem norske avisers dekning av ambulanseskandalen

Abstract

6. august 2007 blir Ali Farah slått ned i Sofienbergparken i Oslo. Ambulansen ankommer åstedet og sjåførene foretar en kort sjekk av pasienten, men nekter å ta med seg Farah i ambulansen. Måneder senere, etter massiv mediedekning, vurderer begge sjåførene å begå selvmord. Hva skjedde? Med utgangspunkt i et konstruksjonsperspektiv på journalistikk, der skandaler studeres som noe som blir mediert av journalister og redaktører, undersøker denne studien hvordan Dagbladet, VG, Dagsavisen, Aftenposten og Aften dekket ambulanseskandalen i ett år og fem måneder etter episoden i parken. Gjennom en kvantitativ analyse av 506 artikler og kvalitative intervjuer med nyhetsledere, undersøkes det hvordan tolkningsrammene i ambulanseskandalen ble etablert, hvorvidt journalistene gikk i flokk og om ambulansesjåførene ble utsatt for et karakterdrap. Et sentralt poeng i denne studien er imidlertid at mediene ikke er alene om den dramaturgiske makten, men at også kontekstuelle forhold virker inn på hvordan hendelser medieres. Analysene viser at episoden i Sofienbergparken ble mediert som en sak der rasisme var stridsspørsmålet, ambulansesjåførene syndebukkene og Ali Farah helten. Men etter A-magasinets intervju med den ene ambulansesjåføren ble disse rollene byttet om. Studien viser også at journalistenes dramaturgiske makt i dekningen av ambulanseskandalen var sterk, men at kontekstuelle faktorer spilte en sentral rolle i etableringen av tolkningsrammene for saken.

August 6 2007 Ali Farah is beaten up in Sofienbergparken in Oslo. The ambulance arrives at the scene and the drivers quickly check on the patient, but leave the park without taking Farah with them. Months later, after massive media coverage, both drivers contemplate suicide. Considering that journalism is a social construction, and that scandals are mediated by the journalists and editors, this study examines how Dagbladet, VG, Dagsavisen, Aftenposten and Aften covered the ambulance scandal for one year and five months after the events in the park. Through quantitative analyses of 506 articles and qualitative interviews with news editors, it explores how the media frames were established, if the journalists used the same frames and if the ambulance drivers experienced character assassinations. However, as a central part of this study concludes, contextual factors also contribute to the way in which events are mediated. The analyses show that the events in Sofienbergparken were mediated as a case in which racism was the controversy, the ambulance drivers was the scapegoat and Ali Farah was the hero. However, after the interview with one of the ambulance drivers in A-magasinet, these roles were reversed. The study also concludes that while the journalists play a key role in the construction of news, contextual factors also played a central role in establishing the frames.