Deltakelse og debatt : en analyse av meningssidene i tre norske aviser i et demokratiperspektiv

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes Aftenpostens, Dagbladets og Klassekampens meningssider i et demokratiperspektiv. Særlig tre aspekter er i fokus: Deltakelse, deliberativitet og konstituering av roller. Oppgaven bidrar med kunnskap om hvordan innlegg velges ut og hvem som deltar i debatten på meningssidene. Det kommer frem at kvinneandelen er jevnt over lav i de tre avisene og at det er en klar sammenheng mellom kjønn og debattema. Deliberativitet blir i oppgaven forstått som et mål på diskursiv kvalitet, og innebærer blant annet at debattdeltakere begrunner sine meninger, tar andres argumenter seriøst og responderer på dem. En forutsetning for deliberasjon er at debatter består av flere innlegg, går over tid og at deltakere snakker med hverandre. Oppgaven undersøker hvor mange innlegg debattene består av, hvor lang tid de går over, samt andelen replikker. For å undersøke hvordan konstituering av roller manifesterer seg i norsk avisdebatt, blir én debatt – barnelovsdebatten – satt under lupen i en kritisk diskursanalyse. Analysen viser hvordan debatten kjennetegnes av offerrollens debattovergripende status. Ved å gå offerrollen nærmere etter i sømmene, tegnes et bilde av hvordan offerrollen konstitueres i barnelovsdebatten. I et demokratiperspektiv er dette av verdi fordi det handler om hvordan forståelsesrammer blir etablert i offentligheten.

This thesis examines the opinion pages of three Norwegian newspapers, Aftenposten, Dagbladet and Klassekampen, in a democracy perspective. Three aspects are at the centre: participation, deliberativeness and the constitution of roles. The thesis contributes with knowledge about how editors select contributions and about who participates. The number of contributions from women is generally low in all three papers, and there is a clear correlation between gender and the topic of the debate. Multiple contributions in a debate, time and exchange of ideas constitute important premises for deliberation. The thesis examines the number of articles in each debate, how long the debates last and the share of responses. In the analysis of how the constitution of roles manifests itself in Norwegian newspaper debate, one debate – the debate about the new child law – is the object of a critical discourse analysis. The analysis demonstrates how the debate is generally characterized by claims of victimization. By examining these claims, the contours of how victims are constituted in the child law debate are drawn. This is of value in a democracy perspective because it concerns the matter of how frames of understanding are established in the public sphere.