You know I ain’t queer ... : queering mediation and sexuality in Midnight Cowboy and Brokeback Mountain

Abstract

Homowestern – hvorfor høres dette ut som et paradoks? Dette er et spørsmål som farger denne masteroppgaven. Det er enkelt nok: Homofile menn er feminine på film og westernsjangeren er det definitive filmatiske uttrykket for maskulinitet. Dette er etablerte konvensjoner og de farger våre forventninger.

Jeg har studert hvordan Midnight Cowboy (1969) og Brokeback Mountain (2005) medierer protagonistenes seksualitet, og hvordan disse representasjonene forholder seg til tradisjoner innen Hollywood-filmen. Dette studiet av mediering av skeive/queere seksualiteter i amerikansk populærfilm tilbys i et queerteoretisk rammeverk, noe som tilfører den et kritisk og spørrende perspektiv til medieringsnormer.

Kjønn og seksualitet medieres gjennom karakterer, men det uttrykkes også gjennom andre filmatiske virkemidler slik som setting, soundtrack eller sjanger. I begge filmene understreker og forsterker westernelementene protagonistenes maskulinitet. Ettersom maskuline menn i filmer forventes å være heterofile, blir det intime og seksuelle forholdet mellom menn en overraskelse – både innenfor diegesen (filmuniverset) og i en filmhistorisk sammenheng. Sex mellom menn forekommer sjeldent i amerikansk populærfilm. ”Homofile” har rett og slett vært feminine menn som har hatt lite å gjøre med sex.

Disse filmene bryter med oppfattelsen av at ”ekte” maskulinitet nødvendigvis må være heterofil, de viser at hvem som helst kan være skeiv/queer, og de understreker det performative ved kjønn og seksualitet, og ved hele konseptet identitet. Seksualiteter, kjønn og filmer er komplekse og passer ikke alltid i kategorier, og disse filmene tilbyr skeive eksempler som nettopp er vanskelige å kategorisere. Noen av gevinstene ved det skeive er potensialet til å få oss til å tenke nytt og å fundere over de eksisterende, sosialt konstruerte kategoriene kjønn og seksualitet, og ikke minst kategoriene og konvensjonene knyttet til film.

Gay western – why does that sound like a paradox? This is a question that colours this thesis. It is easy enough: Homosexual men are feminine on film and the western is the ultimate masculine cinematic expression. These are established conventions and they colour our expectations.

I have studied how Midnight Cowboy (1969) and Brokeback Mountain (2005) mediate the sexuality of the protagonists, and how these representations relate to traditions of Hollywood film. This study of mediation of queer sexualities in American mainstream film is situated within a queer theoretical framework, providing a critical/inquisitive perspective to norms of mediation.

Gender and sexuality are mediated through characters, but they are also expressed through other cinematic aspects like setting, soundtrack or genre. In both of the movies western genre elements enhances and underlines the masculinity of the protagonists. Since masculine men in movies are expected to be heterosexual, the sex and the intimate relationships between men become a surprise—both within the diegesis (film universe) and in a film historical context. Sex between men rarely takes place at all in American mainstream movies. “Homosexuals” have instead been merely overtly feminine men who have had little to do wit sex.

These films break down the conception that “real” masculinity needs to be heterosexual, they show how anyone can be queer, and they underline the performative nature of gender, sexuality, and the whole concept of identity. Sexualities, genders and films are complex and do not always fit neatly into categories, and these films offer queer examples that are not so easy to categorise. Some of the advantages of the queer are the potential to make us think anew and contemplate the existing, socially constructed categories—of gender and sexuality, as well as categories and conventions of film.