Abstract
Oppgaven forsøker å finne ut hva som kjennetegner den norske avisen Magazinet som offentlighet våren 1999 og våren 2007. Den sammenligner de to årene for å finne ut hvordan avisen har utviklet seg i et offentlighetsperspektiv. Oppgavens teoridel gjør rede for en partikularistisk forståelse av offentlighetsbegrepet som ligger til grunn for forståelsen av en egen deloffentlighet i og rundt avisen Magazinet. Gjennom et forsøk på en operasjonalisering av offentlighetsbegrepet søker oppgaven å finne empiriske kjennetegn på denne deloffentligheten. Jürgen Habermas´ begrep deliberalisering viser til en type kommunikasjonsprosess. Oppgaven forsøker å analysere denne ved å se på relasjonen mellom de ulike elementene den består av. Forholdet mellom Magazinets produsenter og lesere, sammen med disses forhold til en større norsk offentlighet sier noe om hva som karakteriserer offentligheten i og rundt avisen. Empirisk viser oppgaven at det i 2007 har vokst frem en offentlighet rundt Magazinet som i 1999 ikke kan sies å eksistere. Et viktig funn som taler for denne konklusjonen er fremveksten av en dialog i et sekulært språk mellom avisen og en større offentlighet.