Tre skritt fram og ett tilbake : en analyse av det kvinnelige subjektet i norsk populærfilm etter 1950

Abstract

Sammendrag:

I en forlengelse av kjønnsdebatten som har satt sitt preg på norsk kulturliv i det nye millenniet har min misjon vært å undersøke et utvalg kvinnelige subjekter i norsk populærfilm, med vekt på hvor autonom hun til enhver tid framstår i fiksjonsuniverset. Analyseobjektene er hentet fra ulike epoker i norsk filmhistorie etter 1950, og kan hver for seg betraktes som et innlegg i samtidas samfunnsdebatt. Med utgangspunkt i Algirdas Julien Greimas’ aktantmodell, kartelegger jeg subjektenes ulike funksjoner i fortellingen og åpner med det for en videre og mer kjønnsspesifikk analyse. I den følgende undersøkelsen drøfter jeg hvordan Yvonne Hirdmans teorier om reproduserende og potensielt undertrykkende prinsipper utfordres og opprettholdes i filmene Støv på hjernen (1959), Hustruer (1975), Frida med hjertet i hånden (1991) og Mars & Venus (2007). Analysen viser at forventninger til subjektene ofte er koblet til kjønnsspesifikke og konstruerte roller som legger føringer på individets valg og muligheter. Subjektene har imidlertid en sjanse til å bryte med disse, og det gjør de med varierende hell. De som lykkes i å utfordre gjeldende samfunnsstrukturer, framstår som normbrytere og idealer for kommende generasjoner. Det er påfallende at den nyeste filmen, tar et steg tilbake i forhold til de tidligere progressive kvinneskikkelsene. Selv om Ida i Mars & Venus i stor grad unndrar seg stereotypisering, klarer hun ikke å overskride sjangerkonvensjoner og filmens moral.

Abstract:

As an extension of the debate that has influenced Norwegian culture in the new millennium, my mission has been to explore a selection of female protagonists in Norwegian popular movies, focusing on how autonomously she appears at any given time in the fictional universe. The objects of analysis have been picked from different eras of Norwegian movie history after 1950, and can by themselves be viewed as a part of the public debate in their time. With Algirdas Julien Greimas’ actant model as a starting point, I explore the protagonists’ different functions in the stories and in doing so; I pave the way for a more gender specific analysis. In the following investigation I discussed how Yvonne Hirdman’s theories on reproducing and potentially suppressing principles, are challenged and upheld in the movies; Støv på hjernen (1959), Hustruer (1975), Frida med hjertet i hånden (1991) and Mars & Venus (2007). My analysis shows that the expectations one has for the subjects often are connected to gender specific and constructed roles which influence the individual’s choices and opportunities. However the protagonists have the possibility to break free of these roles, something they do with varied degrees of success. The female characters that succeed in challenging existing social structures emerge as norm breakers and ideals for coming generations. It is striking that the most recent movie actually moves backwards compared to the progressive female characters of the earlier movies, and even though the female character in Mars & Venus, Ida, manages to avoid being stereotyped to a large degree, she is unable to supersede the genre conventions and the morale of the movie.