Politiske partiers dagsorden, tolkningsrammer og retoriske virkemidler : en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget 2007

Abstract

Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføres en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget i 2007. Med intern informasjon menes i denne sammenheng Høyre og Fremskrittspartiets medlemsblader og nettsteder. Analysen er basert på partienes tre siste medlemsblader før valget og nyhetsoppdateringene ved partienes respektive nettsteder fjorten dager før valgdagen. Oppgaven har tre problemstillinger, der vi først spør hvilke saker partiene prioriterer i sine egne informasjonskanaler forut for valget og deretter hvilke tolkningsrammer og retoriske virkemidler de anvender. Analysen viser en tendens til at Høyre driver valgkamp på egen politikk i større grad enn FrP. Høyre viser også til mer detaljerte løsningsforslag i sin politiske formidling enn FrP. Begge partiene benytter seg av det retoriske bevismiddelet patos i egne medier, men på forskjellige måter. Høyre ved medlidenhet, mens FrP fremviser en mer direkte form for patos. FrP trekker i klart større grad enn Høyre inn utenforstående personer i sin nyhetsformidling. Blant annet brukes kjendiser og den vanlige mann og kvinne til å bygge opp om partiets politikk. FrP anvender også i langt større grad enn Høyre det retoriske argumentasjonsmønsteret topoi.

How do political parties use their own information channels before elections? This paper contains a comparative analysis between the two Norwegian political parties Høyre and Fremskrittspartiet’s (FrP) intern information before the elections in 2007. In this case, intern information means the parties own magazines distributed to their own members and their respectively homepages. The analysis is based on the parties last three magazines before the elections and the updates of news on their homepages fourteen days before elections in Norway 2007. The paper have three different thesis. The first one ask what kind of issues the political parties set on their agenda. The second one ask how they frame their issues and the third one seeks the question of what kind of rhetoric they use. The analysis show that Høyre focus on their own political issues more than FrP. Høyre also include more detailed political proposals in their publications. Both parties use the rhetoric evidence pathos in their reporting of political issues, but with different methods. On the other hand, FrP interview more extern people than Høyre. The extern people include well known persons and the typically Norwegians. The extern people make known their respect and the reason why they vote for FrP. FrP also, much stronger than Høyre, use to argue with help from the rhetoric topoi.