Abstract
Temaet for denne oppgaven er hvordan mannlige hovedpersoner i Hans Petter Molands spillefilmer Kjærlighetens kjøtere (1995), Aberdeen (2000) og The Beautiful Country (2004), inntar en posisjon jeg har kalt ”tilbaketrukket maskulinitet”. Jeg argumenterer for at deres outsiderstatus henger sammen med at de har trukket seg tilbake fra rådende forventninger, krav og ritualer knyttet til hegemonisk maskulinitet. Tilbaketrekningen foregår uten dramatikk og opprør, og omfatter en fysisk så vel som en mental bevegelse. Begrepet ”tilbaketrukket maskulinitet” er utviklet med utgangspunkt i Robert W. Connells modell over maskulinitetshierarkiet, som jeg forsøker å tilføre dynamikk og åpne opp, ved hjelp av filosofisk tankegods fra Jean-Paul Sartre og Maurice Merleau-Ponty. Avslutningsvis argumenterer jeg for at selv om tilbaketrekningen foretas i en defensiv stilling, som verken er romantisk eller deterministisk, kan den likevel romme et kritisk potensial og at skikkelsene, til tross for at de trer inn i sitasjoner som begrenser deres handlingsrammer, ikke søker det Sartre kaller inautentisk eksistens.
The subject matter of this thesis is how male main characters in Hans Petter Moland’s feature films Zero Kelvin (1995), Aberdeen (2000) and The Beautiful Country (2004) take on a position I have labelled “withdrawn masculinity“. I argue that their outsider status is related to the fact that they have withdrawn from prevailing expectations, demands and rituals associated with hegemonic masculinity. The withdrawal has occurred without drama or insurgency, and includes both a mental and a physical motion. The term “withdrawn masculinity“ is based on Robert W. Connell’s model of the hierarchy of masculinities, that I seek to move towards a more dynamic and open structure by incorporating philosophical understandings from Jean-Paul Sartre and Maurice Merleau-Ponty. The withdrawal takes place from a defensive position, that is neither romantic nor determined, but which nevertheless might contain critical potential, and even though the characters ingest in situations that limit their fields of action, they do not seek what Sartre referes to as inauthentic existence.