Tar vinneren alt? : om roller og kulturelle fortellinger i sportsjournalistikken, og mediedekningens økonomiske konsekvenser

Abstract

I denne masteroppgaven analyserer og diskuterer jeg sportsjournalistikkens egenart med hovedfokus på de rollene syv norske toppidrettsutøvere ble tildelt under OL i Torino i 2006. En kvantitativ frekvensanalyse av de hyppigst omtalte utøverne i Aftenposten er brukt for å kartlegge fenomenet. Videre foretar jeg en kvalitativ tekstanalyse av medieomtaler i Aftenpostens OL-magasiner. Oppgaven viser at sportsjournalistikken bruker egenskaper og karaktertrekk for å tildele toppidrettsutøvere roller. De ulike rollene ser videre ut til å avhenge av kontekstuelle faktorer som prestasjoner i OL, utøverens historie og tidligere prestasjoner, hvordan forhåndsforventningene blir innfridd, deres utseende og privatliv. Videre drøfter jeg de spesifikke rollene de enkelte idrettsutøverne tildeles opp mot kulturelle fortellinger. Kulturelle fortellinger er i denne sammenhengen fortellinger som viser til noe vi forbinder med noe typisk norsk. Funnene i analysen viser at sportsjournalistikken spiller på nasjonale elementer, i særdeleshet i de tilfellene der utøverne presterer i overkant av det man antok på forhånd. Intervjuer med fem sentrale personer innenfor sponsorfeltet benyttes for å undersøke om rolletildelingen har økonomiske effekter for utøverne. Informantene utrykker alle at det er en sammenheng mellom medienes framstilling av utøvere og utøvernes kommersielle verdi. Det er både enighet og uenighet blant informantene om hvordan dette kommer til uttrykk. Oppgaven viser sportsjournalistikkens og idrettens gjensidige makt og innflytelse ovenfor hverandre. Dette forholdet mellom sportsjournalistikken og idretten knyttes til oppgavens hovedtemaer som er OL, rolletildeling, kulturelle fortellinger og kommersialisering.

In this master thesis I analyse and discuss the unique of the sports journalism, focusing on the roles played by seven Norwegian top athletes played during the Olympic Games in Turin in 2006. A qualitative frequency analysis of the athletes mentioned most often in Aftenposten is used to demonstrate the phenomenon. In addition I carry out a qualitative text analysis of media reports in Aftenposten`s Olympic magazine. The report shows that sports journalists use characteristics and descriptions in order to foist roles on the athletes. The different roles seem to de depended on the contextual factors like results in the Olympic Games, the histories of the athletes and their earlier results, how the athletes fulfil the expectations, their image and looking and their private lives. Further I discuss the specific roles the sports journalism foist on the athletes against cultural stories. With cultural stories I mean stories which refer to something we think are special for the Norwegians. My results show that the sports journalism is playing on national elements and in particular in those cases where the athletes perform better than expected. To find out if the roles have economical effects for the athletes I have interviewed five persons, both athletes and sponsors. All of the five informants say that there is a link between how the journalism describes a person and the commercial of the athletes. The informants do not always agree about how this comes to light. The report shows how both the sports journalism and the sport influence each other. This relationship between sports journalism and sport is tied to the reports main themes which are Olympic Games, how the media use descriptions in order to foist roles, cultural stories and commercialism.