Tangofilmer - en genreanalyse : nærstudie av tangofilmgenren som fenomen innen den argentinske filmindustrien

Abstract

Den argentinske tangoen gjør seg i dag gjeldende både i argentinsk og internasjonal film, noe som har vært utgangspunktet for ideen til denne oppgaven.

”Los muchachos de antes no usaban gomina” (Karene den gang brukte ikke bryl) (1937) regissert av Manuel Romero og ”Tango” (1997) regissert av Carlos Saura representerer to forskjellige eksempler fra tangofilmgenren. I denne oppgaven gjennomgås et korpus av filmer sammensatt av tre kilder i forhold til Rick Altmans 10 påstander om genre i boken Film/Genre fra1999. Tallmaterialet fra kildene danner grunnlaget for en beskrivelse av genren. De to eksempelfilmene utgjør analysens gjennomgangseksempler. Med 60 års mellomrom representerer disse filmene to forskjellige syklusepoker i genrens levetid. Filmeksemplene er beskrevet spesielt med vekt på aspekter som genrekarakteristika, genreblanding, filmhistorisk sammenheng og regissørenes rammebetingelser. De to filmene sammenlignes for derigjennom å utdype genrens utvikling gjennom syklusepokene. Tidsånden, den teknologiske utviklingen og regissørenes personlige stil bidrar til at filmene gjenspeiler store forskjeller samtidig som genrekarakteristika som arketyper, scenografi og tematikk går igjen. Rick Altmans genreteori danner bakteppe for analysen.

Kildematerialet inkluderer filmer med forskjellig grad av tangoinnhold ved at tango benyttes kun som et innslag eller som tema i handlingen i filmen.

Tangoen har vært en del av den argentinske filmindustrien helt fra begynnelsen av. Tangofilmgenrens gullalder falt sammen med den argentinske filmens gullalder (1933-1942). Genren nådde bunnen i 50-årene. Oppblomstringen av tangofilmgenren kom i kjølvannet av oppsetningen ”Tango Argentino” fra 1982. Vi har ennå ikke sett slutten på denne genren. Mye tyder på at så lenge interessen for tangomusikk og -dans vedvarer vil denne filmgenren leve videre.

SUMMARY Today the Argentinean tango is making its way through both Argentinean and international film. This fact has been the starting point and the inspiration for this work.

”Los muchachos de antes no usaban gomina” (The guys back then didn´t use hairgel) (1937) directed by Manuel Romero and “Tango” (1997) directed by Carlos Saura exhibit two different examples from the tango film genre. This work explores a corpus of films put together from three sources according to Rick Altman’s ten declarations of genre in the book Film/genre from 1999. Data from these sources make the foundation for describing the film genre. The two films above constitute the main points of the analysis. The two films, sixty years apart represent two different eras or epochs of the day. The films are described with a special emphasis on aspects of the genre such as: characteristics; genre blending; historical film coherence and the framework of restrictions for the directors. The two films are being compared throughout the work to be able describe the development of the genre during those eras. The mood of the time, the technological development and the director’s personal style reflect the big differences between these films, while at the same time depict the archetypes, scenography and thematics which are the typical characteristics of the genre. Rich Altman’s genre theory forms the backdrop of the analysis.

The sources are different with regard to degree of tango content in such a way that tango is being used only as an attribute or theme in these films.

The tango has been a part of the Argentinean film industry all the way from the beginning. The golden age of the tango film genre coincided with the golden age of the Argentinean film (1933-1942). The genre reached its lowest level in the fifties. The revival of the tango film genre happened after the show “Tango Argentino” from 1982. We have not yet seen the end of this genre. Signs are showing that as long as the interest for tango music and dance prevails, this film genre will live on.