Reporting on corruption : autonomy and control in the Kenyan mainstream press

Abstract

Denne hovedoppgaven er en sosiologisk studie av nyhetsproduksjon om korrupsjon i Kenya. Studien utforsker autonomien og vaktbikkjerollen til den kenyanske dagspressen. Oppgaven analyserer den kenyanske dagspressens korrupsjonsinnhold, nyhetsproduksjon og mediering av korrupsjon i tidsrommet 2001 til 2005. Studien viser at korrupsjon fikk økt nyhetsverdi da Kibaki overtok som President i Kenya etter Moi i desember 2002. Korrupsjonsavsløringer ble godt stoff, solgte aviser, og tilfredsstilte journalister selvbilde som uavhengige vaktbikkjer. Nye og flere kilder muliggjorde en ny åpenhetskultur i offentlige kildeorganisasjoner. En mottrend finner sted i 2004 i det korrupsjonsavsløringer begynner å ramme det sittende regimet. Myndighetene iverksetter tiltak for å stoppe informasjonsflyten fra myndighetsorganisasjoner til pressen for å sikre hemmelighold. Innflytelsesrike kilder benytter statsapparatet selektivt mot mediebedrifter og bruker journalister klientelistisk for å hindre publisering. Disse faktorene vanskeliggjorde korrupsjonsavsløringer i pressen i siste halvdel av 2004 og 2005. Den kenyanske dagspressen er i dag både en vaktbikkje og samtidig et instrument for ikke-journalistiske interne eller eksterne interesser.

This thesis is a sociological case study of news on corruption in Kenya. The study explores the autonomy and watchdog role of the Kenyan mainstream press. It analyses corruption content and the production and mediation of corruption news in the Kenyan mainstream press from 2001 till 2005. The study shows that journalism on corruption increased as President Moi resigned and President Kibaki took office in late December 2002. The newswortiness of corruption increased. Revelations boosted newspaper circulation and fed journalists’ ideological self esteem as independent watchdogs. New and more sources on corruption enabled a culture of more openness and transparency in Government organisations. A counter trend emerged in 2004 as revelations started to hit the sitting regime. Government’s (re)enforcement of means to maintain secrecy, particularistic use of state resources against media firms, and clientelist use of media practitioners, impact on production practices. These and other factors catered for a relatively more constrained environment for disclosures of corruption in late 2004 and 2005. Journalists’ autonomy enables revelations of corruption; however it also enables clientelist use of the press. The Kenyan mainstream press serves as a watchdog of Government deviances and simultaneously as an instrument for non-professional internal and external interests.