It's "potato", not "potatoe" : En analyse av komikk og kritikk i animasjonsserien The Simpsons

Abstract

Denne oppgaven viser hvordan humor antar en samfunnskritisk funksjon og er et potent retorisk verktøy. Oppgaven illustrerer også at et populærkulturelt uttrykk som tegneserien kan innholde kvaliteter man vanligvis forbinder med høykultur, så som intertekstualitet, referanser til andre tekster og flere nivåer for lesing. Fire episoder av den amerikanske animasjonsserien The Simpsons utgjør det empiriske grunnlaget. Ved hjelp av kritisk humanistisk teori, spesielt Roland Barthes' semiotiske analyser og Atle Kittangs symptomale lesemåte, undersøker jeg hvordan The Simpsons fremstiller institusjonene familie, religion og fjernsyn. Analysen avslører at de religiøse institusjonene får mye kritikk, mens den personlige religionsutøvelsen fremheves som positiv. Fjernsynsmediet er gjenstand for den mest utilslørte parodien og satiren. Familien fremheves i The Simpsons som en verdifull byggesten i samfunnet. Den fremste myten The Simpsons konfronterer, er myten om tegneserien som et lavkulturelt produkt uten noen betydelig samfunnspåvirkning.

This thesis illustrates how humour may adopt a critical function and become a powerful rhetorical means for expressing views about the society. The thesis also proves that low-culture texts like cartoons may contain qualities usually associated with high-culture texts; criteria such as intertextuality, references to other texts and multiple levels of reading. Four episodes of the American animation series The Simpsons constitute the empirical basis. By utilizing humanistic theory, more specifically Roland Barthes' semiotic analysis and Atle Kittangs "symptomous approach", I investigate how The Simpsons portrays three institutions: Family, religion and television. The analysis discloses that the religious institutions are target of substantial criticism, but that religious practice on an individual level is emphasized as positive. Television is the victim of the roughest parody and toughest satire. In The Simpsons, the family is regarded as a valuable pillar of society. The most important myth that The Simpsons challenges, is the contention that the cartoon is a low-culture product without any significant influence on society.