Abstract
I denne hovedoppgaven ønsker jeg å belyse hvordan den presseetiske diskursen ytrer seg i samspill med endringer i samfunnet. Gjennom en kritisk diskursanalyse av Vær Varsom-plakaten fra 1936 til 2001 undersøker jeg hvordan den presseetiske diskursen er strukturert og hva som er de klareste endringstendensene, og videre, hvordan dette bidrar til endringer i sosiale relasjoner og til endringer i pressens legitimeringsplattform. Datamaterialet for analysen består av de ulike utgavene av Vær Varsom-plakaten, samt dokumenter knyttet til revisjonene av plakaten.
Pressens profesjonaliseringsprosess innebærer en grensemarkering mot andre sosiale felt. ”Uavhengighet” har derfor blitt et viktig begrep i den presseetiske diskursen, og i pressens legitimingsgrunnlag framstår ”integritet”, ”tillit” og ”troverdighet” som helt sentrale verdier. Vær Varsom-plakaten og revisjonene av den kan til dels betraktes som strategisk handling. Gjennom oppdateringer og endringer i Vær Varsom-plakaten bidrar presseetikken til å avhjelpe kritikk og innblanding utenfra ved at pressen framstår med profesjonell ansvarlighet og viser at de kan holde orden i eget hus. På den måten orienterer presseetikken i plakaten seg mellom forventninger fra omverdenen og pressens ønske om frihet og uavhengighet. Gjennom presseetikken har pressen en form for diskursiv makt til å benevne hva som er aktverdig og hvilke verdier som er viktige, og til å definere hva som er pressens rolle i samfunnet. I dette henseende har pressen langt på vei har fått tilslutning fra allmennheten og myndighetene for sin representasjon av virkeligheten.
In this thesis I aim to outline the relation between the press ethical discourse and social change. Through a critical discourse analysis of the code of ethics, the “Vær Varsom”-poster, from 1936 to 2001, I analyse how the press ethical discourse is structured and identify the main changes. Further, I analyse how these changes modify social relations and alter the way the press legitimize their role. The various editions of the “Vær Varsom”-poster, and documents associated with the revisions of the poster, constitute the main research material for this analysis.
The professionalization of the press involves marking the boundaries to other social fields. “Independence” is therefore an important word in the press ethical discourse, and in the press’ legitimisation process, “integrity”, “trust” and “credibility” are recognised as central or pivotal values. The “Vær Varsom”-poster and the revisions of it can partly be considered as a strategic form of action. Through updating and changing the code of ethics, the press confronts their critics and prevent outside regulation of the press. The press has a form of discursive power, by defining on the one hand which values are important and on the other the role of the press in society. The press has to a great extent gained acceptance from the public and the state for their representation of reality.