Fortellinger i strekktekst : tre eksperimenter i strekktekst med novellen "The speckled band" av Arthur Conan Doyle

Abstract

Strekktekst ble tenkt ut av hypertekstens far Theodore Holm Nelson i 1970, og er en tekst som kan bli lengre eller kortere etter brukerens ønsker. Denne skriftelige besvarelsen, presenterer funnene fra eksperimenter i skrift, lyd, og video, hvor en Sherlock Holmes novelle blir gjort om til strekktekst. Strekktekst gir brukeren muligheten til selv bestemme lengden på teksten, hørespillet eller videoen under lesingen eller avspillingen. Ikke bare i forkant, men under hele forløpet. Et tenkt tilfelle, vil være at du ser en film og blir ringt opp av en venn som ber deg med ut. Istedenfor å stoppe filmen, eller spole fremover, bytter du til et mer komprimert nivå. Filmens historie forblir intakt, men avspillingstiden går ned. Fire forskjellige strekktekstmetoder er identifisert: Syntagmatisk, paradigmatisk, elastisk og annotert strekktekst. De to første kategoriene er strekktekst hvor selve historien forkortes eller forlenges, mens de to siste er at komplementær informasjon til historien blir lagt til eller trukket fra. Denne oppgaven diskuterer teknikker for hvordan en forkortning eller forlenging skal finne sted, uten at det resulterer i at det lages en helt ny historie. Alle tre eksperimentene er lagt ut på Internett: http://www.media.uio.no/sherlockholmes

Stretchtext, as conceptualized by the father of Hypertext, Theodore Holm Nelson, in 1970, is a text that can be made more compressed or complex on demand. This thesis presents the findings from three experiments where a Sherlock Holmes story is made into stretchtext in text, audio and video. A stretchtext gives the user the possibility to determine the length of the work he or she is currently reading, hearing or watching. Not only in advance, but at every point in the progression. Imagine you are watching a film, and a friend call to ask you out. You do not have to stop the movie or fast forward, instead you switch to a more compressed level. The story of the movie is intact, but the time it takes to see it, is reduced. Four different types of stretchtext are identified: Syntagmatic-, paradigmatic-, elastic- and annotated stretchtext. The first two, increases or reduce the length of the story, while the two remaining categories increases or decreases the stretchtext by supplying, or omitting, complementary information. This thesis discusses techniques in which a compression, or expansion, of a text, radio play or video can take place without the result of creating a new story. All the three experiments are accessible on the Internet: http://www.media.uio.no/sherlockholmes