Skyldig inntil det motsatte er bevist? : et søkelys på pressens rolle i to justismordsaker

Abstract

Denne oppgaven undersøker utvalgte avisers engasjement og rolle i to kriminalsaker som til slutt viste seg å føre til justismord. Oppgaven tar utgangspunkt i Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, der pressen definerer sin egen rolle slik: ”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak og andre”. I alle kriminalsaker er det viktig at journalisten ikke gjør seg til part i en sak på en kritikkverdig eller uetisk måte, men at han forvalter sitt kritiske oppdrag riktig. Ettersom politiet og påtalemyndigheten er naturlige kilder i kriminalsaker, stilles det i kriminaljournalistikken høye krav til flerkildebruk og kildekritikk for å unngå forhåndsdømming, og for å sikre involvertes rettsikkerhet. Resultatene av denne undersøkelsen viser at pressen først og fremst fremstår som en passiv informasjonsmidler fremfor en motmakt til politi og påtalemyndighet. Det er ikke pressens fortjeneste at sakene gjenopptas, men samtidig fungerer den en viktig arena for informasjonsutveksling vi ikke kan være foruten.

This thesis seeks to follow up selected parts of the press’ involvement and role in two criminal cases, that later proved to be a miscarriage of justice. The thesis is based on the press’ own ethical guidelines which are enlisted in the “Vær Varsom-plakaten”, point 1.5, where the press defines its own role as follows: “It is the press’ duty to protect individuals and groups within the society against abuse or negligiance inflicted by the government or its institutions, private businesses or others”. In all criminal cases it is important that the journalist does not take part in a case in an unetichal way, but ensures that he administers his critical mission correctly. Since the police and the procecuting authority are natural sources in criminal cases, there are high demands to the use of several sources and also to have a constant awareness to the liability of sources that are used within criminal journalism. This is to avoid pre-judgement in the media and to secure the involved parties civil rights. The results of this inquiry will show that the press reveals itself mainly as a passive intermediary of information prior to a counterpoise to the police and the prosecuting authority. It is not the press’ merit that the cases are re-opened, but it works as an arena where information is exchanged that we could not be without.