Hvem sier hva om hvem? Og hvordan? : tredje-verdens kvinner i "Divorce Iranian style" og "The day I will never forget" : to dokumentarfilmer av Kim Longinotto.

Abstract

Denne oppgaven har hatt som prosjekt å undersøke representasjonene av kvinnene i dokumentarfilmene "Divorce Iranian Style" (1998) og "The Day I Will Never Forget" (2002). Filmene er laget av Kim Longinotto, en kvinnelig britisk dokumentarfilmskaper. De har som eksplisitt tema henholdsvis kvinners stilling innenfor ekteskaps- og skilsmisselovgivningen i Iran, og problematikk rundt omskjæringspraksisen i enkelte miljøer i Kenya. Bakgrunnen for prosjektet har vært oppfattelsen av filmfortellingene til å formidle styrke, individualitet og til dels positivitet i forbindelse med sine temaer, og erkjennelsen av at en atmosfære av nettopp disse trekkene i denne sammenhengen virket overraskende. Filmenes krysskulturelle essens plasserte oppgavens analyseprosjekt under postkolonialismens kritiske blikk på representasjoner av den Andre, med forankring i Edward W. Said og "Orientalismen", samt under postkolonialistisk feminismes blikk på vestlige (global)feministiske tekster om Tredje-verdens kvinner. Dette er i analysen blitt kombinert med dokumentarfilmteori og narratologi, og utgjør det teoretiske grunnlaget for undersøkelse av filmenes representasjonsform, de fortalte historiene og filmenes holdninger til temaene og menneskene som fremstilles.

The project of this thesis has been to look at how the women are represented in two documentary films made by Kim Longinotto, a British woman and documentary producer. The films are "Divorce Iranian Style" (1998) and "The Day I Will Never Forget" (2002), with their main topic being the position for women within Iranian law concerning marriage and divorce, and problems in connection with the practice of circumcision in certain communities in Kenya. The motivation for the project has been the apprehension of the filmtexts to communicate strength, individuality and partly positivity in connection with their topics, and the realisation that an atmosphere of exactly these qualities in this context was surprising. The crosscultural essens of the films did position this thesis´ project of analysis under the postcolonial critical gaze on representations of the Other, with a connection to Edward W. Said and "Orientalism", and under the postcolonial feminism´s critical gaze on Western (global) feminist texts about Third-world women. These theoretical areas have been combined with documentary film theory and narrathology, and make up the theoretical foundation for an analysis of the films mode of representation, the films explicit stories, and the films attitudes toward the topics and the individuals being represented.