«Vi kan ikke leve med disse skandaleavsløringene» : hvordan aktualiseres den globaliserte økonomiens problemstillinger i norske nyhetsmedier i debatten om etiske retningslinjer for oljefondet?

Abstract

Den globaliserte økonomiens problemstillinger aktualiseres i norske nyhetsmedier i debatten om etiske retningslinjer for oljefondet (ERFO). I 1997 bestemte finansminister Stoltenberg at oljefondet skulle investeres i utenlandske aksjer, uten etiske retningslinjer. Mange av investeringsobjektene er transnasjonale selskaper. Komplekse eierskapsstrukturer kan gjøre det vanskelig å vite hvilke bedrifter som er involvert i kontroversiell drift (som barnearbeid), produksjon (som ikke-konvensjonelle våpen) eller områder (som Burma). Jeg analyserer debatten ved hjelp nyhetssosiologi og retorikk. Mediedebatten består av tre faser. I den første fasen utfordres i liten grad Sentrumsregjeringens konklusjon: ERFO er ikke mulig i en globalisert, uoversiktlig økonomi. I avsløringsfasen øker omfanget av dekningen kraftig; sakens nyhetsverdi etableres. De fire første avsløringene av kontroversielle investeringer graves fram av spesialiserte gravere, og bringes deretter videre av de tradisjonelle nyhetsmediene. Artiklene i avsløringsfasen framstiller investeringene som globaliseringskoblinger. Dette innebærer at artiklene viser den potensielle toveis påvirkningen mellom investor (avkastning og/eller omdømme) og investeringsobjekt (aksjekurs og/eller f.eks arbeidstakernes vilkår). Disse artiklene er del av en global diskurs, og her problematiseres dikotomien innenriks/utenriks. Avsløringene presenteres ofte i en liv og lære-ramme, der Norges omdømme etter hvert blir et vesentlig aspekt. Det synes rimelig å anta at avsløringsepisodene bidro til at stortingsflertallet snudde og gikk inn for ERFO. Men i den siste fasen trekker artiklene igjen i hovedsak på en nasjonal diskurs og spør i liten grad om hva ERFO skal innebære i praksis. Oljefondets investeringer representerer et institusjonelt rammeverk som utgjør en ny kontekst for nyhetsproduksjon. Debatten indikerer utfordringer for journalistikken relatert til autonomi, kompetanse og globalisering.

Problems related to the globalized economy are brought into Norwegian news media through the debate regarding ethical guidelines for the (investments of the Norwegian) Oil Found (EGFO). In 1997 finance minister Stoltenberg decided that the found were to be invested in foreign stocks, without ethical guidelines. Several of the investment objects are transnational corporations. Complex structures of ownership make it difficult to decide whether a corporation is involved in controversial activity (e.g. child labour), production (e.g. non-conventional weapons) and regions (e.g. Burma). I will be analyzing the debate using terms from the sociology of news and rhetoric. The mediated debate is made up of three phases. In the first phase, few questions are asked, regarding the conclusion of the Bondevik-cabinet, which is that the practise of EGFO is impossible in the globalized and untransparent economy. In the expose-phase the volume of the coverage increases; the news value of the debate is established. The first four exposes of controversial investments are dug up by ‘specialized diggers’, and are then brought further by the traditional news media. The articles in this expose-phase portray the investments as globalization-connections. This means that the articles show the potential two-way influence between the investor (yield and/or reputation) and the investment object (stock price and/or e.g. workers conditions). These articles are part of a global discourse, and the dichotomy domestic/foreign is challenged. The exposes are often presented within a ‘practice what you preach-frame’, where Norway’s reputation increasingly becomes an important aspect. It seems reasonable to assume that the exposes made a contribution in the process where the Norwegian parliament in the end instituted EGFO. But in the last phase the articles are mostly part of a national discourse, and do hardly ask what EGFO will mean in practise. The investments of the Oil Found represent a formal, institutional framework which provides a new context for news production. This debate indicates some challenges for journalism related to autonomy, competence and globalization.