Heller død enn vanæret? : etisk og estetisk representasjon av rituelt selvmord i Mizoguchi Kenjis Genroku Chushingura og Kobayashi Masakis Seppuku

Abstract

SAMMENDRAG

Mizoguchi Kenjis Genroku Chushingura og Kobayashi Masakis Seppuku er to svært forskjellige kulturelle og etiske representasjoner av hara-kiri, det japanske rituelle selvmordet. Regissørene har benyttet seg av distinkte filmatiske virkemidler i skildringen av selvmordene; estetiske valg som er viktige for å avgjøre hvilke moralske posisjoner filmene inntar i forhold til hara-kiri. Filmene ble produsert under spesielle omstendigheter, henholdsvis under andre verdenskrig og 1960-tallets nye bølge i japansk film, noe som også har lagt føringer på hva filmene viser og forteller. Propagandaens formål og ytringsfrihetens trange vilkår i Japan under krigen har bidratt til at Genroku Chushingura er blant de mest pro-føydale og pro-militaristiske filmene i historien, mens Seppukus fokus på individualisme som en dyd kontra strengt kodifiserte hierarkier, gjør Seppuku til en antiføydal og venstreradikal film. Filmenes divergerende fokus på hara-kiri, bushido, ære, hevn, giri-ninjo-dikotomien og vold, samt de klare formmessige ulikhetene, bidrar alle til å gjøre Genroku Chushingura og Seppuku til to radikale, men svært forskjellige moralske synspunkter på uselvisk oppofrelse, nestekjærlighet og ære ved liv og død.

SUMMARY

Mizoguchi Kenji s Genroku Chushingura and Kobayashi Masaki s Seppuku are two radically divergent cultural and ethical representations of hara-kiri, the Japanese ritual suicide. The directors have presented the suicides through distinct filmatic set-ups; aesthetic choices which are essential for understanding which moral position the films take on hara-kiri. The films were produced in extremely special conditions, during the Second World War and the 1960 s New Wave in Japanese film respectively, conditions which also have influenced what the films show and tell. The aim of the propaganda and the weak conditions of freedom of speech in Japan during the War have made Genroku Chushingura one of the most pro-feudal and pro-militaristic films in history. Seppuku, on the other hand, focuses on individualism as a virtue as opposed to strictly codified hierarchies, something that makes Seppuku an anti-feudal and leftist film. The films divergent focus on hara-kiri, bushido, honour, revenge, the giri-ninjo-dichotomy and violence, in addition to the stylistic differences, all contribute to making Genroku Chushingura and Seppuku two radical, but very different, moral viewpoints on unselfish sacrifice, charity and honour in life and death.