Abstract
Tema for oppgaven er digitaliseringen av kringkastingssektoren og de utfordringer og muligheter dette teknologiskiftet skaper for den politiske styringen av mediene. Min teoretiske tilnærming er at det nasjonale handlingsrommet til å fatte politiske beslutninger er definert av noen generelle drivkrefter i samfunnet. Jeg har tatt utgangspunkt i tre slike drivkrefter: Den teknologiske utviklingen, bransje-aktørenes økonomiske interesser, og internasjonale politiske tendenser. I oppgaven analyserer jeg hvordan disse drivkreftene definerer handlingsrommet til å fatte beslutninger om digitalisering av kringkastingssektoren. Dette gjør jeg gjennom et komparativt forsknings-design, der jeg analyserer den politiske debatten og beslutningen om overgang til digital fjernsynsdistribusjon i Norge og Danmark. I tidsrommet våren 1996 til våren 2004 ble flere mulige løsninger for en slik overgang diskutert. Ulike allianser av aktører kom med forslag til løsninger og begrunnet disse med forskjellige argumenter. I løpet av 2002 og 2003 besluttet den norske og den danske regjeringen å bygge ut et digitalt bakkenett for distribusjon av fjernsyn. Reguleringsmodellene for disse utbyggingene var imidlertid svært forskjellige.
This thesis concerns itself with the digitalization of the broadcasting sector, and the challenges and possibilities this technological change makes for regulating media. My theoretical approach is that some general, structural forces define political decisions. I have analysed three such forces: The technological development, economic interest in the media sector, and international political tendencies. I this theses, I analyse in which way these forces define political decisions on the national level about the digitalization of the broadcasting industry. I do this by analyzing the political debate and decision about the digital switchover in Norway and Denmark. I the period of spring 1996 to spring 2004, several solution was discussed. Different alliances of actors came with different solution, and used different arguments for their solution. Within 2002 and 2003, both the Norwegian and the Danish Parliament decided to build a digital terrestrial network to distribute television. However, the regulating models were very different.