Abstract
SAMMENDRAG
Sitcom er kanskje verdens mest velkjent tv-genre. Denne oppgavens hensikt har vært ved bruk av tekstanalyser å undersøke noen utvalgte norske komiserier: "Mot i Brøstet," "Nr.13" og "Mia" for å vurdere deres kvalitet. Hypotesen er at man kan si noe om en tv-series kvalitet ved å vurdere hvordan den overholder genrens konvensjoner. På denne måten vil man også kunne si noe generelt om en del av den norske sitcomgenren. Genreteori og fortelleteori er de vesentligste teoriene som benyttes til å etablere og vurdere konvensjonene som er i bruk. Spesielt har det vært viktig å se hvordan historiene struktureres, men også andre vesentlige konvensjoner blir undersøkt: setting, karakterer, bildeutsnitt, kamerabruk og det å spille for to publikum samtidig. Kvalitet i denne forbindelse betyr at seernes forventninger til en tv-genre blir innfridd. "Mot i Brøstet" er den som vurderes til å være av best kvalitet fordi den i størst grad overholder genrens konvensjoner og således får seerne til å le. "Nr.13" er en serie som forandrer sin konvensjonsbruk og som derfor etter hvert fremstår som en svært uklar komiserie. "Mia" er den serien som tydeligst ikke evner å innfri genrens krav til konvensjonsbruk. Konklusjonen er at sitcomgenrens muligheter til å underholde i Norge i for liten grad utnyttes, fordi programskaperne ikke overholder allerede etablerte konvensjoner.
Sitcom is perhaps the most well known TV-genre in the world. This thesis’ purpose has been to examine, by text analysis, a few selected Norwegian sitcoms: "Mot i Brøstet," "Nr.132 and "Mia" to evaluate their quality. The hypothesis is that one can define a TV-genre’s quality by evaluating to what extent the genre series is using the genre’s established conventions to express itself. In this way one can hopefully also express an opinion about the Norwegian sitcom genre. Genre theories and narrative theories are the most important theories used in this thesis, to establish and evaluate the genre conventions which are being used. Particularly, has it been important to evaluate narrative structures, but also other essential conventions have been examined: setting, characters, framing and camera work, and the importance of playing for two audiences at the same time. Quality in this thesis means that the viewers’ expectations of a genre are being fulfilled. "Mot i Brøstet" is evaluated to be of the better quality, because it uses the genre’s conventions most faithfully and thus is able to make the viewers laugh. "Nr.13" is a series which alters its use of the sitcom genre’s conventions, thus it appear increasingly unfocused as a sitcom. "Mia" is the series which the least manages to honour the viewers’ expectations of the genre. The conclusion is that the sitcom genre’s ability to entertain is limited because the genre’s conventions are not being used to its fullest potential.