Varer å bringe til torgs? : internasjonale filmfestivaler og norsk distribusjonspolitikk

Abstract

Sammendrag

Denne hovedoppgaven har hatt følgende problemstilling: Hvordan kan man begrepsmessig forklare en filmfestival som fenomen? Og: Hvordan benytter norsk filmsektor seg av internasjonale filmfestivaler, og hvilke strategier ligger bak?

Denne oppgaven tar for seg det jeg opplever som de tre mest aktuelle og dekkende måtene å forklare filmfestivalen som fenomen på. Ingen av begrepene kan eksisterer alene, uten å være i samspill med de andre: En filmfestival kan forklares som en rituell begivenhet, mediebegivenhet og som en kommersiell begivenhet. Den er en rituell begivenhet ved at den tilbyr fellesskap og delte bånd. I sin form består den av seremonielle opplevelser for alle som deltar. Den er en mediebegivenhet fordi den genererer oppmerksomhet rundt film, og tilbyr et samspill mellom fenomen og journalister. Den er en kommersiell begivenhet fordi den er en naturlig tilrettelagt møteplass for filmsektoren.

Norsk filmsektors arbeid med internasjonale filmfestivaler må forstås i konteksten av den kommersielle begivenheten. Internasjonale filmfestivaler er den viktigste arenaen for lansering og profilering av norsk film til utlandet. Brorparten av tid, ressurser og kompetanse settes inn på vellykket tilstedeværelse på disse festivalene. Kraften i dette arbeidet er kjennskap og kontaktnett. Svakheten i arbeidet mot utland (i effekt festivalene) er mangelen på en solid norsk merkevare og usikkerhet rundt hvordan arbeidet skal organiseres og drives.

Preface

This thesis has had the following point of departure: How may one define the phenomena of filmfestivals? Furthermore: How does the Norwegian filmsector utilize international filmfestivals, and according to which what strategies?

This thesis presents what I feel to be the three most accurate ways of defining the phenomena of filmfestivals. None of the definitions can exist alone without interaction with the others: A filmfestival can be explained as a ritual event, a media event and as a commercial event. It is a ritual event due to its offering of community and sharing for those present. It is a media event since it generates attention towards film, a co-operation between festival and journalists. Finally, it is a commercial event because it works as a natural meetingpoint for the filmindustry.

The work carried out by the Norwegian filmsector towards international filmfestivals must be understood in the context of a commercial event. International filmfestivals are the most important arenas for presenting Norwegian films abroad. The lions share of time, resources and competence is spent on presenting a successful approach towards these festivals. The strenght in this work is knowledge and contacts. The weakness in the Norwegian external strategy is the lack of a strong brand and insecurity as to how the work is to be maintained and organised.