Abstract
Shakespeares Hamlet ble skrevet for 400 år siden. En filmatisering av dramateksten er derfor ikke bare en overføring fra et medium til et annet, men også en overføring i tid. Formålet med enhver dramatisk presentasjon er, som Hamlet uttrykker det to hold as twere the mirror up to nature , det vil si å speile det samfunnet de fremføres i. En filmadaptasjon av Shakespeares Hamlet er derfor også et uttrykk for ideer og temaer som er aktuelle for deres sosiale og kulturelle kontekst. Shakespeares tekst kan tolkes på mange forskjellige måter i samsvar med det tema eller den ideologi i dramateksten som vektlegges. Dette vil følgelig påvirke hvordan publikum identifiserer seg med hovedpersonen, Hamlet. Filmens appell avhenger av publikums muligheter til å identifisere seg med hovedpersonen: Ulike adaptasjoner av samme tekst som er produsert under forskjellige sosiale og kulturelle forhold skildrer ganske forskjellige versjoner av Hamletskikkelsen. Dette er tydelig i de tre filmene som er objektet for denne studien. Laurence Oliviers Hamlet er fra 40-tallets England, og presenterer en freudiansk lesning av Hamlets indre splittelse i et ekspresjonistisk univers. Grigori Kozintsevs Hamlet er produsert i Sovjetunionen på 60-tallet, og skildrer en idealists kamp mot et undertrykkende regime. Kenneth Branaghs Hamlet er et produkt av mediemangfoldets tid: Filmen retter fokus mot forholdet mellom illusjon og virkelighet og enkeltindividets konflikt mellom sitt private jeg og de offentlige rollene.
Shakespeare s Hamlet was written 400 years ago. A movie adaptation of the text is therefore not just a transformation from one medium to another, but also a transformation in time. The intention of any dramatic performance is, in Hamlet s words, to hold as twere the mirror up to nature , that is to be a kind of reflection of the society they appear in. A movie adaptation of Shakespeare s Hamlet is therefore also an expression of ideas that are topical of its given cultural and social context. Shakespeare s text can be interpreted in many different ways according to what theme or ideology in the text which is emphasized. This will in turn influence the way the audience relates to Hamlet, because the appeal of the movie is dependant upon the audience s ability to identify with its main character. Different adaptations of Shakespeare s Hamlet produced in various social and cultural circumstances, give different portrayals of the Hamlet character. This is apparent in the films which are the objects of this dissertation: Laurence Olivier s Hamlet from the 1940 s England gives a Freudian interpretation of Hamlet s divided mind in an expressionist environment. Grigori Kozintsev s movie is produced in the Soviet Union in 1963, and portrays the struggle of an idealist against an oppressive reign. Kenneth Branagh s Hamlet is a product of the media age, and gives a reflection on the relationship between illusion and reality, and the individual s conflict between his inner self and the public roles.