Musikk i en ny mediesituasjon : en studie av musikkpolitikk i radiokanalene Petre og P4

Abstract

Denne oppgaven handler om musikkpolitikk i radiokanalene Petre og P4, og hvilke faktorer som innvirker på musikkvalget i radio. Med kanalenes oppstart i 1993 fikk Norge sine fire første riksdekkende, formaterte radiokanaler, målrettet mot demografisk bestemte lyttergrupper som var definert utfra sin musikksmak. Undersøkelsen baserer seg på dokumentanalyser og informantintervjuer, som søker å avdekke hva som ligger til grunn for kanalenes musikkpolitiske valg. Musikkpolitikken medvirker i dag både til å skape kanalidentitet og lytterlojalitet. I denne sammenheng drøftes de vage kriteriene som settes for musikkvalget på bakgrunn av kanalenes profil, og personlige preferanser, formateringspraksis, spillelister og musikkredaksjonenes organisering. Analysen viser at identitetsopplevelsen knyttet til musikk er bestemmende både for lytternes lojalitet til kanalen, og de bestemmelser som tas i redaksjonene. Kanalene konstruerer sitt publikum gjennom musikken og formateringen, både i en tidsmessig organisering og inn i lyttergrupperinger. Utviklingen i kanalenes musikkpolitikk viser en gjensidig påvirkning mellom kanal og lyttere: De formaterte kanalene må enten basere sin musikkpolitikk på å unngå å spille musikk som lytterne ikke liker, eller splitte virksomheten opp i ytterligere smalere formater. Ulikhetene i en lisensfinansiert og en reklamefinansiert musikkpolitikk er ikke nødvendigvis store, men det er forskjeller fra hva en lisensfinansiert kanal kan tillate seg , og hvilket tilbud en reklamefinansiert kanal må ha for å tjene penger fra annonsørene. Likhetene gjenspeiler seg i formatradioens organisering, med en standardisering av sendeskjema og musikkprofil i prime-time, og gjennom bruk av spillelister.Oppgaven konkluderer med at musikkpolitikken som har utviklet seg etter kanalenes oppstart både resulterer i, og er selv et resultat av en ny henvendelsesmåte, og et nytt syn på radioen som medium. Bort fra det klassiske programidealet. Mot en sterkere forståelse av radioen som et sekundærmedium.

This thesis describes the music policy in the two radio channels Petre and P4, and how it is influenced by different factors. With the establishing of the channels in 1993, Norway got four national, formatted radio channels, targeted to demographically decided listeners, defined by their taste of music. The thesis is based on interviews and document analysis, which try to explain the background and development of channel profiles and music policy. The music policy today creates radio identity and listener loyalty. According to this, the thesis discusses the brief criterias for the musical selection based on channel profiles and personal preferences, formatting standards, playlists and the organisation of the music departments. The discussion shows that both the listeners loyalty to the radio channels and the work of the music-producers, are influenced by our experience of identity, closely linked to music. The radio stations produce their audiences through the formatting. The development of the music policy during the past years shows a mutual relationship between the channels and their listeners. The formatted radio stations must either avoid playing music which the listeners do not like, or split their musical activity in to more specific formats. There are differences between a public service- and a private channel, but these are closely linked to what a public service channel can allow itself to do , and what a channel financed by marketing have to do to get announcers. The similarities are reflected in the formatting, and through the use of playlists, with a standardisation of format and music profile in prime- time. The thesis concludes that the music and formatting policy, which have developed after 1993, both result in, and are results of, a new way of addressing the public, and a new understanding of radio as a medium. Away from a classical program ideal. Towards an understanding of radio as a secondary medium.