Bilder med mening - kvinner og menn på TV : en kvantitativ og kvalitativ analyse av fem norske fjernsynskanalers iscenesettelse av kjønn

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan norsk fjernsyn iscenesetter femininitet og maskulinitet. Med utgangspunkt i at det er viktig å se sitt eget kjønn, alder, sosiale status m.m. representert i den kulturelle offentligheten, undersøker jeg ved hjelp av tre medievitenskapelige representasjonsmodeller det repertoaret av kvinner og menn som opptrådte på de fem mest sette norske TV-kanalene i løpet av ett døgn, tirsdag 28. oktober 1997. Oppgaven utgår fra et feministisk paradigme, og jeg legger spesielt vekt på NRKs særstilling som offentlig eid kanal med uttalt likestillingspolitikk. Den metodiske tilnærmingen er hovedsakelig kvantitativ innholdsanalyse, men jeg supplerer med en rekke kvalitatitive eksempler hvor vekten legges på kulturelle konvensjoner i forhold til kjønn og hvor analyseverktøy er semiotiske og audiovisuelle begreper. Resultatene av analysene viser at de fem kanalene skiller seg svært lite fra hverandre i hvordan de iscenesetter femininitet og maskulinitet. TV-universet syntes videre å fremme en essensialistisk kjønnsforståelse, hvor visse egenskaper ble knyttet til femininitet og visse til maskulinitet. Imidlertid fantes det også egne "rom" hvor fjernsynet selv ironiserte og lekte med kjønnsroller, i tillegg til at programflaten og genren viste seg å være viktige forklaringsvariabler for hvordan og i hvilke sammenhenger kvinner og menn opptrådte.

This thesis is about how television stages femininity and masculinity. I use three models of media representation to analyze the repertoir of women and men brought to us by the five most important Norwegian TV-channels throughout one day, Tuesday October 28. 1997. The thesis is placed within a feminist paradigm, and I emphasize NRK s unique position as a publicly owned channel with an equal rights-policy. The methodological approach to this work is mainly quantitative content analysis. However, several qualitative examples supplement the content analysis. Here, I focus on cultural conventions and the construction of gender within the text, using semiotics and audiovisual approaches. The analysis shows that the five TV-channels do not differ much from one another in their staging of femininity and masculinity. Also, the television universe seems to promote an essensialist and rigid understanding of gender. There are, however, some instances where television itself ironises with and transgresses gender stereotypes, and the programming schedules (divided into slots) and the different genres turned out to be important factors in the staging of women and men s presence on the screen.