Skillelinjer og holdningsdimensjoner i EU-debatten : analyse av åtte norske avisers dekning av folkeavstemningen om medlemsskap i Den Europeiske Union

Abstract

28. November 1994 sa Norge nei til medlemsskap i Den Europeiske Union (EU). Denne oppgaven tar sikte på å kartlegge hvilke holdninger som avisene formidlet i tiden frem mot folkeavstemningen. Jeg undersøkte lederartikler og leserbrev i avisene. Analysen viste at politiske skillelinjer var de mest effektive mobilisatorer i kampen mot medlemsskap. Slike skillelinjer er holdningsmotsetninger i befolkningen forankret i den nære og konkrete samfunnsstrukturen. Spesielt den økonomiske skillelinjen som berører ulike holdninger til primærnæringspolitikk, var omdebattert både i lederartikler og leserbrev i aviser med en negativ, redaksjonell holdning til EU. Ideologiske spørsmål om demokrati og maktarroganse blant politiske aktører, var også et viktig diskusjonstema blant avisredaktører og leserbrevskribenter som var imot et medlemsskap. Holdningsmønsteret på ja-siden, speilet en mindre forankring i skillelinjene, vektlegging av ideologiske drøftinger, med mindre relasjon til den trivielle hverdagen for folk flest. I leserbrevene, var der derimot ingen enkeltsak som mobiliserte. Holdningene var også splittede i forhold til EU-standpunkt. Dette kunne tyde på at avisene på ja-siden hadde relativt dårlig nedslagsfelt, mens nei-avisene kunne spille en forsterkende og underbyggende rolle i opinionen.

The 28th of November 1998, the Norwegian people voted no to membership in the European Economic Community (EEC) . What role did the Norwegian newspapers play structuring public opinion in front of the election? The analysis showed that newspapers with a negative stand to the EEC, had a special interest in questions related to economy, especially agriculture and fishery industry in editorials and letters to the editor. The same newspapers, were also eager to criticise democracy in EEC-countries. Arguments in favour of membership, mirrored a strong interest for arguments of an abstract, ideological character with little relevance to peoples daily lives. Issues such as foreign policy, political isolation, voting rules in the EEC, were main themes in these newspapers in the editorials. Peoples opinions in letters to the editor, were divided. The conclusion is that newspapers supporting the EEC, did not have a great potential seducing the public, whereas the newspapers with a negative stand to the EEC, mobilised many, firming the opinions in the population with their opinions anchored to visible structures of society, and to people daily lives.