Den gode, den onde og den integrerte : En analyse avrepresentasjonen av 'den ikke-vestlige' i norsk film fra 1965-2000

Abstract

Sammendrag I løpet av de siste 30-40 årene er Norge blitt et flerkulturelt samfunn. Denne prosessen har vært gjenstand for høylytt debatt. De senere årene er det også blitt temperatur i metadebatten, og representasjonen av innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har i økende grad blitt disku-tert. En slik kritisk debatt har imidlertid ikke inkludert filmmediet. En studie av filmspråket byr på andre utfordringer enn studier av verbalspråket, som gjerne står i sentrum når nyhets-mediene og den politiske og akademiske diskurs analyseres. Denne oppgaven undersøker re-presentasjonen av den ikke-vestlige i norsk film fra 1965 til 2000. Analysen foregår på to nivåer et tekstnært nivå der det filmspråklige står i fokus, og et kontekstuelt nivå der representasjonene diskuteres som diskursive produkter. Robert Stams perspektiver for filmanalyse, med henblikk på problemstillinger knyttet til etnisitet og rase-messig forskjell, samt Murray Smiths karakterteori, utgjør det filmteoretiske grunnlaget i oppgaven. Med støtte i flere teoretikere som i ulik grad knyttes til feltet postkoloniale studier, drøftes representasjonene i et videre perspektiv. Edward W. Saids Orientalism (1978) funge-rer som utgangspunkt for å diskutere filmene i lys av diskurs, makt og dikotomien oss / dem . Med bakgrunn i Marianne Gullestads Det norske sett med nye øyne (2002), diskuteres representasjonene i lys norsk innvandringsdiskurs.

Summary Norway has become a multicultural society during the last 30-40 years. This process has been crucial in public debate. In recent years a metadebate has developed. The representations of the non-western other has been scrutinized from critical angles. Such critical debate has hardly included Norwegian feature films. A study of cinematic language involves other chal-lenges than studies of news discourse, political and academic discourse. This thesis analyses the representation of the non-western in Norwegian fiction film, 1965 - 2000. The analysis takes place on two levels: A close-up reading, which investigates the rep-resentations as cinematic products and, at a contextual level, the representations are scruti-nized as products of discourse. The first level is influenced by Robert Stams perspectives for cinematic analysis of racial and ethnic difference, and Murray Smiths theories developed for understanding the cinematic character. The contextual level involves a discussion inspired by theorists more or less attached to the field of postcolonial studies. Aspects of Edward W. Saids main work, Orientalism (1978), functions as a starting point for discussing the films in relation to issues like discourse, power and the we / them -divide.