Plastkitsch og uendelige kosmiske krefter : Om Frank Koziks viuelle samplinger

Abstract

Frank Kozik har i løpet av det foregående tiår bygd seg opp et ry som mannen som revitaliserte amerikansk plakatkunst. Koziks omfattende produksjon av plakater og platecover har vært umulig ikke å legge merke til for folk med interesse for amerikansk undergrunnsrock. Produktiviteten kuliminerte i hans eget plateselskap; det nå nedlagte legendariske Man´s Ruin Records. Kozik stod selv for den visuelle utformingen på hver enkelt utgivelse slik at selv om utgivelsene sjangermessige spriket i mange retninger ble de bundet sammen av et helhetlig visuelt uttrykk. Det karakteristiske ved Koziks plakater og platecover er et fargerikt uttrykk influert av popkunst og situasjonistisk tankegods. Kozik sampler eklektisk fra populærkulturens ikoner og bruker disse i sin egen produksjon. Denne praksisen er han ikke alene om. Kozik er kun en av mange utøvere av visuell kommunikasjon som baserer ny tekstproduksjon på allerede foreliggende mediert materiale. Ofte blir denne praksisen knyttet opp mot den kulturelle motstanden mot kommersialisme kjent som Culture Jam, selv om den er utbredt i mange forksjellige former. Sampling innen musikk består ofte av gjenbruk av musikalske fragmenter fra nær fortid eller samtid. Bruken av allerede medierte uttrykk, som et reservoar det er mulig å høste av, er et definerende trekk ved Koziks produksjon. Samplingbegrepets anvendelighet innen visuell kommunikasjon vil derfor bli diskutert nærmere, samtidig som den eklektiske tilnærmingen til mediert materiale innen visuell kommunikasjon, og derigjennom Kozik selv, vil bli sett i et kunsthistorisk perspektiv. Det vil bli argumentert for at økende kommersialisme og konsum i samfunnet generelt, var avgjørende for fremveksten av denne formen for visuell kommunikasjon.

During the previous decade has Frank Kozik made a name of himself as the man who revitalized American poster art. Koziks extensive production of posters and album covers has been impossible not to notice for those with an interest in American underground rock. This productivity culiminated in his own label, the legendary but unwinded Man´s Ruin Records. Kozik himslef was in charge of the visuals on each release. The records were kept together by a unifing visual expression even though the content often varied in many different directions. Typical of Koziks posters and albumcovers is an colorful expression influenced by both popart and ideas put forth by the situationists. Kozik samples icons of popular culture and uses these in his own production. This is a strategy reserved not only for him. Kozik is one of many that bases their production of new texts on allready existing mediated material. When speaking generally of this type of recontextualization, the resistance against commersialism known as Culture Jam often comes to mind, even though this is a videly used estetic practice. Sampling as a musical term is often defined by the reuse of musical fragments from a near past or the present. The use of allready mediated espressions as a reservoir for new production, is typical for Kozik. The use of the term sampling within visual communication will be debated further. The eclectical apporach to mediated material, and thereof Kozik himself, will also be put in an historical context. It will also be argued for that escalating commersialism and private consum are pivotal factors for this type of visual communication.