Olje og opinion : en studie av norsk oljeletingsdebatt i møte med ulykken i Mexicogulfen våren 2010.

Abstract

Denne masteroppgaven studerer norsk oljeletingsdebatt i møte med oljeutslippene i Mexicogulfen i 2010. Med Bitzers teori om den retoriske situasjonen som utgangspunkt, viser jeg hvordan norsk oljeletingsdebatt ble endret etter ulykken i Mexicogulfen, og hvordan dette påvirket petroleumsindustriens retoriske situasjon i forholdet til dens berørte interessenter. Ved å samle inn et bredt utvalg av medieoppslag fra nett og papiraviser, samt aktørenes egen kommunikasjon, lagde jeg en oversikt over studiens empiriske utvalg, Oljekalenderen. Denne gav analysemateriale til en kvalitativ retorisk analyse og identifikasjon av situasjonens påtrengende problem, retoriske publikum og retoriske vilkår. Spørsmålet ”kunne det ha skjedd på norsk sokkel?” beskrives som en overgripende tematikk for medieoppslagene i tiden som fulgte etter ulykken. Dette spørsmålet utløste petroleumsindustriens påtrengende problem, som argumenteres for å utgjøre en trussel for industriens legitimitet og omdømme. Opinionen ble gjennom en anvendelse av kvantitative opinionsdata fra TNS Gallup, beskrevet som det retoriske publikum. Funnene viser at opinionens holdninger og meninger til petroleumsvirksomhet kan deles i to grupper med fokus på ulike verdier – økonomi og verdiskaping på den ene siden og miljø og sosialt ansvar på den andre. Petroleumsindustriens berørte interessenter, miljøbevegelsen og myndighetene, ble analysert som retoriske vilkår og kommunikasjonskontekst. Myndighetenes dobbeltrolle som største aksjeeier i Statoil og regulerer av norsk petroleumsvirksomhet, påvirker både miljøbevegelsens og myndighetens kommunikasjonsstrategier. Oppgaven avdekker aktørens bruk av åtte ulike retoriske topoi, samt at den viser hvordan de anvendte tradisjonelle retoriske virkemidler. Denne studien viser hvordan olje- og gassindustriens kommunikasjon etterstrebet en rettferdiggjøring av sin eksistens ved å argumentere for at ny teknologi og økt sikkerhet kan å oppheve det tilsynelatende motsetningsforholdet mellom miljøhensyn og verdiskaping.

This master thesis examines the Norwegian oil exploration debate in the aftermath of the Gulf of Mexico oil spill in 2010. By using Bitzers theory of the rhetorical situation from 1968, this study shows how the Norwegian oil exploration debate changed after the accident in the Gulf of Mexico, and how this affected the petroleum industry's rhetorical situation in relation to its stakeholders. By collecting a wide range of material from newspaper articles both from the web and paper editions, as well as from the participants' own communication, I created an overview of the study's empirical sample, the Oil calendar. This made the analytical material for a qualitative rhetorical analysis and identification of the exigence, the audience and the constraints. The question "could it have happened on the Norwegian continental shelf?" is described as an overarching media theme in the days following the accicent. This question triggered the petroleum industry's exigence, which is argued to be a threat to the industry's legitimacy and reputation. The audience is analysed as the public opinion. Quantitative public opinion data reveals that attitudes and opinions to the petroleum industry can be divided into two main groups – finance and value creation on the one hand, and environmental and social responsibility on the other. This study analyses the petroleum industry´s stakeholders, the environmental movement and the Norwegian authorities, as the constraints and communication context. The authorities dual role as the largest shareholder of Statoil and the regulating body of the Norwegian petroleum industry affects both the environmental movement and the authorities' communication strategies. The thesis reveals the participants' use of eight different rhetorical topoi, and shows how they applied rhetorical persuasive audience appeals. This study argues that the oil and gas industry´s communication sought a justification of its existence by keeping focused on new technology and security, to bridge the apparent contradiction between protecting the environment and creating values.