Sympati for en lampe : en analyse av hvordan Spike Jonze sin reklamefilm for Ikea inviterer til en følelse av sympati for en bordlampe

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan Spike Jonzes reklamefilm for Ikea inviterer til sympati for et tilsynelatende dødt objekt, en lampe. Her forstås sympati både som medfølelse, eller en vedvarende pro -holdning, og i betydningen å synes synd på. I analysen anvendes teorier innenfor kognitiv filmteori og da spesielt Murray Smiths sympatistruktur, Greg M. Smiths mood-cue approach og Margrethe Bruun Vaages teorier angående empatiens funksjon i filmopplevelsen. Analysen finner at det foregår en form for besjeling ved at tilskueren gjenkjenner lampen som en karakter og samtidig tillegger den menneskelige egenskaper som det å kunne tenke og føle. I tillegg har lampen klare barnlige trekk, noe som umiddelbart gjør oss velvillig innstilt til den. Videre finner jeg at stil og stemning har stor betydning for tilskuerens opplevelse av lampen som trist, men foreslår samtidig at tilskueren forstår hvorfor lampen er trist ved å engasjere seg empatisk. Oppgaven er således et forsøk på å integrere ulike perspektiver på tilskuerens engasjement med fiktive karakterer og belyser samtidig at engasjementet kan være svært komplekst og operere på ulike nivåer. Det er ikke bare filmen i seg selv som har betydning, men også tilskuerens investering i den.

This master thesis analyzes how Spike Jonze’s Ikea advert evokes sympathy for a seemingly dead object, a lamp. Sympathy, in this context, is understood both as concern, or a non-passing pro-attitude, and in the sense of feeling pity for. In the analysis theories in the field of cognitive film theory have been applied, particularly Murray Smith’s structure of sympathy, Greg M. Smith’s mood-cue approach, and Margrethe Bruun Vaage’s theories concerning the function of empathy in film engagement. The analysis finds that a form of personification takes place; the viewer recognizes the lamp as a character and at the same time ascribes human qualities to it, e.g. being able to think and feel. In addition, the lamp has clear childlike features, which immediately makes us benevolent towards it. Furthermore, I find that style and mood are important for the viewer’s experience of the lamp as sad, however, I also suggest that the viewer, by empathic engagement, understands why the lamp is sad. Thus, the thesis is an attempt at integrating different perspectives on the viewer’s engagement with fictive characters, and also explains that such engagement can be a complex process that operates on different levels. It is not only the film in itself that is of importance, but also the viewer’s investment in it.