Du kan glemme dine opplevelser, men dine opplevelser glemmer aldri deg : Animerte selvbiografiske krigserfaringer i Waltz with Bashir og Persepolis

Abstract

I denne hovedoppgaven betrakter jeg subjektiveringen av en konvensjonell og objektiv genre; dokumentarfilm. Det er snakk om dokumentarer som er animerte og som fortelles ut fra et selvbiografisk perspektiv. Jeg skal ta for meg høydepunktene av disse filmtyper, Waltz with Bashir (Ari Folman, 2008) og Persepolis (Marjane Satrapi og Vincent Paronnaud, 2007). Spesielt med filmene er at de kombinerer selvbiografien, animasjon og dokumentar med drama- og krigsfilmgenren. Det er filmskaperne som forteller om sine opplevelser. De benytter seg av både heftig subjektiv og animert stil, og supplerer den ved hjelp av tydelige dokumentariske eller neorealistiske elementer. Ved hjelp av en kvalitativ analyse skal det belyses hvilke genreegenskaper filmene har og om de hører til en egen genre. For dette skal jeg utarbeide generelle fortellerteoretiske elementer, dokumentarfilmens nye former og selvbiografiens egenskaper. I tillegg ser jeg også på animasjonens stilistiske side og kommer til å kombinere mine funn ved å argumentere for at vi har med en genremessig hybridform å gjøre. Videre skal jeg gjennomføre en kvalitativ filmanalyse, som ikke bare vil betrakte genreelementene, men som også skal se på hvordan den høye subjektive graden blir nådd ved å se på symboler, drømmer, flashbacks og på narrative og visuelle særegenheter. Analysen bekrefter min antagelse og viser til at det muligens er banet vei til en ny tilsvarende filmgenre; den selvbiografiske, animerte dokumentaren.

This thesis considers how subjectivity enters a conventional and traditionally objective genre; the documentary film. The documentary films examined are both animated and have a narration stemming out of an autobiographic perspective. I will consider the highlights of these film types; Waltz with Bashir (Ari Folman, 2008) and Persepolis (Marjane Satrapi and Vincent Paronnaud, 2007). The combination of autobiography, animation and documentary set before a drama- and (anti)war background is noticeable for both films. The filmmakers tell their personal stories and experiences to the audience. To accomplish this, they use a heavily subjective and animated style, which is complemented by an explicit use of documentary and neorealist elements. With the help of a qualitative analysis I am going to identify the characteristic genre properties of the films and determine whether or not they belong to a distinct genre. Therefore, I am going to work with general elements of narratology and the several forms of both new documentary as well as autobiography. The stylistic forms of animation will also be considered and I am going to use my results to argue the case that the films belong to a hybrid genre form. Moreover I will conduct a qualitative film analysis, which considers not only genre elements, but which looks at the high subjective level achieved by symbols, dreams, flashbacks as well as narrative and visual features. These will be considered in detail as well. The results from the analysis support my argument and suggest that the way maybe is paved for a new film genre; the autobiographic, animated documentary.