Politisk journalistikk i en profesjonalisert presse : en analyse av valgdekningen i Aftenposten, Bergens Tidende, Dagsavisen og VG de siste tre ukene før stortingsvalget i 2001

Abstract

I denne hovedoppgaven analyserer jeg valgkampdekningen i avisene Aftenposten (kun morgenutgaven), Bergens Tidende, Dagsavisen og VG (Verdens Gang) de siste tre ukene før stortingsvalget 10. september 2001. Hensikten er å betrakte avisenes ivaretakelse av sin demokratiske rolle ved å besvare tre problemstillinger, med mest vekt på den tredje: I) Var det stor variasjon i temaområdene avisene omtalte på nyhetsplass, eller var prioriteringene forholdsvis like? II) Hvordan prioriterte avisene mellom de politiske sakene (substansen) og det politiske spillet på nyhets- og leder-/kommentarplass? III) I hvilken grad var avisenes tidligere partitilknytning fortsatt synlig i valgkampdekningen? Jeg forsøker å påvise at det finnes mange likheter i temaområdene avisene omtalte, selv om jeg også peker på variasjoner innenfor enkelte temaområder. Min konklusjon er at det ikke er grunnlag for å hevde at de fire avisene «jaktet i flokk» i forkant av valget. Mitt svar på problemstilling II er at 30 prosent av artiklene på nyhetsplass og 55 prosent av artiklene på leder- og kommentarplass kan betraktes som «spill»-orienterte. Som svar på problemstilling III hevder jeg at avisenes tidligere partitilknytning hadde liten påvirkning på avisenes politiske dekning på nyhetsplass, men at enkelte av leder- og kommentarartiklene tilkjennega – direkte eller indirekte – et politisk grunnsyn. Dette grunnsynet er imidlertid ikke knyttet direkte til politiske partier, og det er således ikke grunnlag for å hevde at noen av de fire avisene fremdeles er partiaviser. Mot slutten av oppgaven beskriver jeg fremstillingen av to temaer som utpekte seg under valgkampen: «Sykelønnssaken» – som ble en føljetong med sin egen dynamikk, der aktiv journalistikk bidro til sakens dramaturgi – og behandlingen av Sosialistisk Venstreparti, der jeg mener journalistikken var svært personorientert og lite kritisk. Formålet er her å rette søkelyset mot avisenes ulike bruk av journalistiske fremstillingsformer.

SUMMARY

In this post-graduate thesis I analyze the coverage of the election campaign in the newspapers Aftenposten (only the morning edition), Bergens Tidende, Dagsavisen and VG (Verdens Gang) the last three weeks before the parliamentary election September 10th 2001. My purpose is to view the newspapers' conduct of their democratic role by answering three questions, with most attention on the third: I) Was there a large variety in the theme areas the newspapers reported in their political news stories, or were the priorities quite similar? II) How were the newspapers' priorities concerning the political issues (substance) versus the political game in the news stories, editorials and commentaries? III) To what extent were the newspapers' former party bias visible in the coverage of the campaign? I try to demonstrate that there are many similarities in the theme areas the newspapers reported on, although I also point out differences in certain areas. Based on this I argue that there is no reason to claim that the four newspapers «hunted in a crowd» before the election. My answer to question II is that 30 per cent of the news articles and 55 per cent of the editorials and commentaries may be regarded as «game»-orientated. In answering question III I claim that the newspapers' former party bias had minimal influence on the political news stories, but that some of the editorials and commentaries expressed – directly or indirectly – a basic political view. This view is, however, not linked directly to the political parties, and therefore there is no basis for claiming that any of the four newspapers can still be regarded as party press. Towards the end of this thesis I describe the representation of two themes that distinguished themselves during the campaign: the «sick pay case» («sykelønnssaken») – which became a sequel with its own dynamic, in which active journalism created the dramaturgy of the case – and the treatment of Sosialistisk Venstreparti (The Socialist Left Party), where I claim that the journalism was very personalized and not very critical. The aim here is to demonstrate the newspapers' different use of journalistic representation forms.</SUMMARY>