Krigsfilm - fiksjon og fakta : hvordan forholder «Kampen om tungtvannet» og «Heroes of Telemark» seg til den historiske hendelsen om tungtvannssabotasjen?

Abstract

Tungtvannssabotasjen under andre verdenskrig satte evige spor i den norske og internasjonale historieskrivingen. Men hvordan framstilles historien i den norsk-franske filmen Kampen om tungtvannet (1948) og den britiske produksjonen Heroes of Telemark (1965)? Denne oppgaven ønsker å sette fokus på hvordan virkelighetens hendelser blir representert i filmmediet. Som en underordnet problemstilling ser den også nærmere på hva som karakteriserer filmen som en historieformidler. Ved hjelp av tekstanalyse går oppgaven nærmere inn på hva som kjennetegner filmene, hvilke grep som brukes for å dramatisere handlingsforløpet og hvordan innholdet kan settes opp både mot hverandre og det som regnes for å være de historiske fakta. Historiegjengivning og bruken av film som historie problematiseres før oppgaven argumenterer for at fiksjonelle grep i filmmediet ikke nødvendigvis forringer historien, men bidrar til en mer minneverdig og lettere forståelse av fortiden.

A significant amount of books, films and tv-series have been made after the series of actions undertaken by Norwegian saboteurs during the second World War to prevent the Germans from acquiring heavy water at Vemork. The Norwegian heavy water sabotage made the saboteurs internationally known and national heroes. This paper concerns how the two films Kampen om tungtvannet (1948) and Heroes of Telemark (1965) present the historic events. The object is further to look at the basic challenges in the field of history. It also discusses how film as a medium deals with the role as a story teller. Through a detailed analysis of the two films the object is to show thematically and stylistically how they use the storyline, and argue how the use of fiction in film can have a positive influence on the social framework for memory of an event and also the past in general. It also suggests that fictionality is not merely an inauthentic feature of public memory.